Vevloggen

Flere som har irritert seg over at CTRL+piltast har en ugunstig effekt i VIM når man kjører i en screen?

Vel, etter en del googling fant jeg et svar som løste problemet. Ved å sette LANG-variabelen til «xterm», fungerer det. Vanligvis blir denne satt til «screen» når du starter en screen-sesjon.

Permanent fiks:

1. Åpne ~/.bashrc
2. Legg til «alias screen=’screen -T xterm’» i bunn
3. Lagre og smil

Takk, internett.

«You Wouldn't Steal A Car»-parodien «You Wouldn't Download A Car».

Som de fleste andre over middels IKT-interesserte mennesker i dette land garantert har lagt merke til, pågår det til stadighet heftige diskusjoner rundt dette med ulovlig fildeling, eller ulovlig distribusjon av opphavsrettbeskyttet materiale. Det som gjerne blir diskutert er ikke skyldspørsmålet – der jeg regner med at de fleste er enige i at fildeling er fyfy – men hvordan disse delerne skal tas. Grunnet metodene som hittil har blitt benyttet for å avsløre identiteten til disse «piratene» gjerne går på personvernet løs, er det gjerne dette temaet som er omdiskutert.

I 2006 fikk advokatfirmaet Simonsen konsesjon av Datatilsynet for å drive overvåking og logging av ulovlig fildeling i Norge. Denne konsesjonen var unik av sitt slag, men for Simonsens klienters del var nok dette bare ypperlig, eller i hvert fall ett skritt i riktig retning. Deres retning. Vi har alle hørt om hvordan interesseorganisasjonene for film- og platebransjen massakrerer livet til vanlige dødlige i USA og ender opp som gjeldsslaver med bøter i størrelsesorden formuen til en familie på Bygdøy.

Slik jeg føler det, er det nettopp slike tilstander disse organisasjonene også vil ha hit. Ved å la private aktører jakte ned «pirater», avsløre identiteten deres og deretter gå til sivilt søksmål, kan det fort bli triste eksempler, også her i Norge. For ærlig talt, å legge ut en CD på The Pirate Bay bør jo selvfølgelig koste deg mer enn om du skulle finne på å voldta ei jente på vei hjem fra byen, for å sette det veldig på spissen.

For ikke å skeie helt ut og bli oppfattet som Jack Sparrow selv, må jeg nesten påpeke at jeg på ingen måte føler at piratkopiering er rette veien å gå, men som snart hele IKT-Norge har påpekt, lar også de gode, billige og lovlige løsningene delvis vente på seg. I senere tid har riktignok flere gode dukket opp. Platekompaniets nettløsning i samarbeid med Telenor er ett av de, men det finnes òg forbedringspotensiale, spesielt hva pris angår. Og så har du Spotify. Jeg betaler gjerne 49 eller 99 kroner i måneden for et musikkarkiv i den størrelsesorden, og det skal innrømmes at jeg ikke har lastet ned en eneste plate ulovlig etter jeg fikk meg Spotify-konto. Det føles godt.

Problemet her er derimot hvordan film- og musikkbransjen tar fatt i problemet på og samtidig kriminaliserer en hel generasjon. En heksejakt der private aktører i regi av platebransjens lakeier tar over jobben til Politiet, er neppe noe man ønsker. De skyver sine potensielle kunder lenger og lenger unna seg i et bittert håp om å kunne få fatt i et par som de kan saksøke livskiten ut av. Er det virkelig slik bransjen skal livnære seg i fremtiden? Jeg blir trist.

Hjemmelaget 3-pin-til-RS-232-kabel

Som den korte tittelen sier: her er altså avhandlingen til det rent praktiske som gjennomføres for å lage en egen monitor- eller konsollkabel for en BreezeNet PRO.11 SA-10D.

Det var på senhøsten i 2009 at jeg fikk med meg at en bror hadde ryddet på loftet. Han skulle kvitte seg med en trådløs sender med antenne. Selvfølgelig måtte jeg ha den.

Dette viste seg imidlertid å være utstyr som en gang i tiden kostet. Dyrt. I populærtiden og da trådløst nettverk ikke var allemannseie, kunne man kjøpe dette utstyret og koble seg opp mot en av Universitetets, Høgskolens eller Handleshøgskolens trådløse sendere, som hendig nok er vel plassert rundtom på forskjellige tak til fakulteter og avdelinger. Til og med rådhustaket. Mottakerne har gjerne en rekkevidde på 1-3 km, noe som holder for meg, siden jeg nylig flyttet til Gyldenpris og har så å si fri sikt ned til Høyteknologisenteret og taket deres.

Moroa startet selvfølgelig tidlig med defekt adapter, men Clas Ohlson reddet meg der. Så var det selve boksen. Den så ut til å slå seg av og på hele tiden. Irriterende, tenkte jeg. Etter flere mislykkede forsøk på å motta IP fra boksen automatisk, stusset jeg plutselig over porten merket “mon.” bak. Dette måtte undersøkes. Et par nedlastede PDF-er senere falt konklusjonen på at det var via denne 3-pins “mon.”-porten man konfigurerer enheten. Og det via seriekabel.

Slik kabel er ikke allemannseie slik som 802.11a/b/g/n-nettverk er i dag. Dessverre, men Google ga meg atter en gang et godt treff. Et forum der en av brukerne forklarer fint hvordan man lager en slik kabel helt på egenhånd. Her er min erfaring:

1. 

   CD-ROM-lydkabel

   Se til at du har COM/serie/RS-232-port på maskinen din. De fleste bærbare PC-er sluttet å levere dette for leeenge siden, og man må som oftest gå til anskaffelse av en USB-til-RS-232-kabel, slik jeg selvfølgelig hadde fra før, som den gode entusiast jeg er.

2. Få tak i en seriekabel, type hunn. Klipp den i to med en lengde du føler deg trygg på å jobbe med. Fjern den ytre isolasjonen og klø deg i hodet over ledningene.
3. Få tak i en slik rar lydkabel man i gamledager brukte mellom CD-ROM og hovedkort. Denne har fire pinner i ene enden, men den ytterste pinnen kan klippes eller skjæres bort, og ledningen flyttes slik at man får tre pinner. Skjær av den ytre isolasjonen på denne òg.
4. 

   Layout for 9-pinners D-Sub-kabel

   Så gjelder det å finne ut av hvilken ledning pinne 2, 3 og 5 på seriekabelen representerer. Jeg laget en simpel ledningssjekk ved hjelp av et batteri, to ledninger og et voltmeter. Finn også ut hvilke ledninger som representerer de forskjellige pinnene på lydkabelen, men dette går som oftest fint da fargen vanligvis er veldig synlig.

5. Isolasjonen på de tynne ledningene fjernes. Litt ømfintlighet anbefales, da både isolasjon og kobber ikke er av den mest robuste sorten. Følgende ledninger skal kobles:
   1. Pinne 2, seriekabel -> pinne 1, lydkabel
   2. Pinne 3, seriekabel -> pinne 2, lydkabel
   3. Pinne 5, seriekabel -> pinne 3, lydkabel
6. Koble til USB-til-serieportkabelen din, koble din hjemmelagede monitorkabel i og åpne et serieportterminalprogram. I Ubuntu har man et fint og enkelt et som heter «gtkterm». Bruk følgende oppkoblingsoppsett:
   

   Port: /dev/ttyUSB
   Speed: 9600
   Parity: none
   Bits: 8
   Stopbits: 1
   Flow control: none

7. Det kan hende du ikke får tilgang til å gjøre endringer i oppsettet “ut av boksen”. I så fall må du navigere deg inn på Access control -> Change User Access -> Installer. Standardpassordet her er «user». Prøv gjerne med både stor og liten U. Et lite hint for å gå tilbake i menyen er for øvrig å bruke venstre piltast på tastaturet.
8. Smil i et lite øyeblikk helt til du innser at du har tatt deg vann over hodet hva konfigurering av enheten angår.

Google Chrome, Sparebank 1 og BankID

Noen har kanskje fått det med seg fra før av, men jeg gjentar gjerne. I lang lang tid har jeg irritert meg over blant annet treg innlogging i Sparebank 1 sin nettbankløsning fra Firefox, samt en ikke-tilstedeværende støtte i Google Chrome.

Etter en del feilsøking i det siste, har jeg kommet frem til at dette skyldes bruk av den utdaterte <applet>-taggen for å laste inn BankID-appleten. Jeg har nylig informert Sparebank 1 om dette, og forhåpentligvis får de byttet om og tatt i bruk <object>-taggen i stedet. Inntil videre kan man benytte seg av en flott utvidelse til Google Chrome / Chromium, tilfeldigvis utviklet av undertegnede.

Utvikling av utvidelsen førte til tider til massivt hårtap, spesielt når bruk av JavaScript-rammeverk viste seg å være umulig grunnet restriksjoner på <applet>-elementet i DOM. Dette førte til at alt måtte skrives med native JavaScript, og en del, la meg kalle de “fiffige”, løsninger ble brukt. Blant annet regex-parsing av ren HTML for å hente ut attributter. I tillegg til at den beholder alle attributter og eventuelle underelementer av typen <param>, legger den til attributten «type», med verdien «application/x-java-applet».

Uansett, den fungerer i nettbanken til Sparebank 1. Den er skrevet generisk, så den bør fungere på andre nettsider òg, men dette er en tidlig utgave og er neppe 100% feilsikker. Forhåpentligvis skaper den ikke problemer på andre sider som fremdeles bruker <applet>-taggen (dessverre er det en del).

Utvidelsen har fått det populærtekniske navnet «Applet2Object» og er å finne her: https://chrome.google.com/extensions/detail/djgfnbkiakemcmleeihmdngpamaknnem

Oppdatering: om noen er interessert i å se hvor lite kode som hadde vært nødvendig ved bruk av jQuery, er dette å finne her. Det fungerte i en periode og på enkelte sider, men ikke hos Sparebank 1.

I havet og den uoversiktlige strømmen av diverse adresseforkortingstjenester der ute på nettet, har man en som tar skrittet fullt ut og tilbyr korte domener av typen http://14rkg.tk.

Tjenesten heter bare Tweak.tk, og leveres av de som administrerer toppnivådomenet .tk, nemlig Dot.tk.

Jeg har laget en enkel JavaScript-snutt som enkelt kan lenkes opp mot bokmerkelinjen din, enten ved å manuelt opprette en snarvei med følgende URL:

javascript:window.open(‘http://api.dot.tk/tweak/shorten?long=’+encodeURIComponent(location.href), ‘tweaktk’, ‘toolbar=0,status=0,width=600,height=300′);

eller ved å klikke og dra følgende lenke opp til bokmerkelinjen din: Tweak.tk.

Som vanlig går ikke en oppgradering mellom Ubuntu-versjonene som smurt for mitt vedkommende, men heldigvis blir det færre og færre problemer for hver gang. Her kan jeg presentere en liten liste over tingene jeg hittil har støtt på!

Æ, ø og å i programmer kjørt via Wine

Wine sluttet å støtte Æ, Ø og Å. Siden det ikke bare gjaldt Spotify falt konklusjonen raskt på det faktum at det var et tegnsettproblem.

På en annen maskin jeg hadde installert Lucid på, var ikke dette tilfellet, dermed startet jeg enkelt med å analysere forskjellene i de forskjellige dotfilene, og til slutt fant jeg ut at LANG-variabelen på maskinen med problemene var «nb_NO.utf8», mens på den som fungerte var den satt til «nb_NO.UTF-8».

Jeg er dog litt usikker på hvordan det ordnet seg, men jeg merget mye av standard-bashrc-en til Ubuntu med den jeg hadde fra før (uten at jeg hadde satt LANG der tidligere), samt bekreftet at /etc/default/locale var satt korrekt.

Panelene henger og er skurrete etter innlogging

Av og til er ikonene og indikatorene i toppanelet i GNOME skurrete, forvridde, malplasserte eller borte etter innlogging. En enkel «killall gnome-panel && gnome-panel &» ordner for øvrig dette, men det er unødvendig å kjøre hver gang etter innlogging. En bug opprettet i desember i fjor kan passe inn under beskrivelsen min, men det har vært heller laber aktivitet rundt denne siden i februar.

Tidligere har jeg irritert meg over at Google Chrome bare går bananas når jeg har hatt mozplugger installert og prøvd å åpne et PDF-dokument. I dag fant jeg ut at jeg skulle se om noen hadde klart å løse dette, og jommen har det ikke ordnet seg i nyere versjoner av mozplugger.

Løsningen ble å laste ned kilden til siste versjon av mozplugger manuelt, kompilere og installer og deretter redigere /etc/mozpluggerrc.

Kildekoden til siste mozplugger-versjon finner du på hjemmesiden. Last ned denne og pakk ut.

Gå inn i en terminal og manøvrer deg frem til mappen du pakket ut mozplugger i, og skriv følgende:

make linux && sudo make install

Rediger så /etc/mozpluggerrc etter oppskrift fra denne siden: https://help.ubuntu.com/community/EvinceMozilla.

OPPDATERING: Dette har på et eller annet vis sluttet å fungere etter oppgraderingen til siste Ubuntu-versjon, Lucid Lynx.

OPPDATERING 2.0: i senere utgaver av Chrome fungerer det om man i /etc/mozpluggerrc heller limer inn linjen «repeat needs_xembed noisy swallow(evince) fill: evince “$file”».

Nylig fikk jeg behov for å tå tilgang til å styre en PC stående i et NAT-et nett der jeg ikke har tilgang til brannmur og portoppsett. Jeg så for meg en løsning à la LogMeIn, men siden akkurat den tjenesten ikke er å få brukt i Linux måtte jeg søke opp alternativer.

Selv om det finnes veldig mange fine applikasjoner til kundestøtteformål (gitso, Remote Help Assistant), var det få som omgikk NAT-ede nettverk på noe vis. Hamachi og NoMachine NX hadde dog vært en mulighet. Jeg valgte i stedet en hjemmesnekret løsning som jeg kan kontrollere selv ved hjelp av SSH-tunnel og VNC.

Ubuntu har i seg selv støtte for eksternt skrivebord ved hjelp av vino. Oppsett av dette gjøres via System -> Innstillinger -> Eksternt skrivebord.

Deretter setter man opp en SSH-tunnel fra PC-en du vil nå fra nettet til en Linux-server du disponerer (hallo, alle har da dette?)

ssh -R 5090:localhost:5090 <server>

Deretter, fra et tilfeldig sted i den vide verdensveven

vncviewer -via <server> localhost

Om du for eksempel ønsker at dette skal være en permanent løsning som holder seg koblet til serveren, sleng inn følgende i en crontab, da vel:

@reboot while true; do ssh -q -R 5090:localhost:5090 <server>; sleep 10; done

Loopen starter ved oppstart av maskinen og den vil prøve å koble til på nytt om nettet forsvinner.

Veiviser for funnet maskinvare

Jeg er en av de få som spiller Guitar Hero på PC-en, uten at jeg ønsker å gå dypere inn på det temaet.

Første gang jeg plugget gitaren i USB-porten, fikk jeg opp denne flotte veiviseren for funnet maskinvare. Tydeligvis manglet jeg driverne. Etter noen søk og research på nettet fant jeg endelig ut at jeg manglet “Xbox 360 Accessories Software”, som enkelt kan lastes ned fra Microsoft.

Voila!

PS! Det kan også anbefales å laste ned siste patchen til Guitar Hero III til PC.

Google Apps

Inntil i dag har jeg benyttet meg av Tek.nos e-postservere for mitt eget domene, men nå er den tid altså over. Etter en del av Google Apps Standard Edition, som er gratis, har jeg følt meg trygg nok på å starte en migreringsprosess for mitt eget primærdomene.

Før migreringen kunne finne sted måtte jeg naturlig nok ha tilgang til DNS-serveren for domenet mitt. Dette hadde jeg da ikke, siden dette også var noe jeg har fått vertet på Tek.no sine servere. Jeg prøvde ut et knippe med gratistilbydere av DNS-tjenester i forkant (freedns.afraid.org, xname.com, ZoneEdit, EveryDNS), men ble aldri helt tilfreds med noen av de. Et Google Docs-dokument med en enkel liste over de forskjellige tilbyderne og hva mulighetene der var, kom til nytte. Helt til slutt falt jeg ganske enkelt og greit på Domeneshop sine, siden jeg har alle mine domener der. Byttet ble gjort rundt klokken halv fire, natt til fredag, og cirka klokken halv fem var DNS for domenet operativt igjen.

Migreringen av e-post kunne jeg egentlig bare gjort med Thunderbird siden man bare kan dra og slippe e-post i mellom forskjellige kontoer, men dette fant jeg ikke ut av før det var for sent. Jeg endte opp med å bruke et hendig perl-skript (imapcopy.pl), takket være tips fra hyggelige folk på BLUG (som vanlig). For å få skriptet til å fungere med SSL under Ubuntu måtte imidlertid pakken “libio-socket-ssl-perl” installeres.