Buypass

Bruker du Ubuntu og liker å tippe eller vil sjekke reseptene dine? Buypass støtter "alle" plattformer – også Linux, men det er ikke alltid ting fungerer som de skal.

På nettsidene til Buypass finner du en .deb-pakke man kan laste ned og installere for å klargjøre maskinen for Buypass-leseren. Du kan også laste ned et PDF-dokument med beskrivelse om hvordan du kan installere via kommandolinjen – min personlige favoritt. Eller så kan du bare se nedenfor hvordan man gjør det. Jeg har i tillegg spurt Buypass om hjelp til å få det til å fungere i Ubuntu 12.04, som riktignok fremdeles er i beta, men de hadde faktisk løsningen

sudo apt-get install libccid pcscd pcsc-tools libpcsclite-dev

Voila!

Neida, det er faktisk ikke sikkert at det der gjør biffen. Det var i hvert fall min erfaring med Ubuntu 12.04. Etter en e-post til Buypass, fikk jeg følgende svar tilbake:

sudo apt-get purge openjdk-*-jdk icedtea-plugin libopenct1 openct
sudo add-apt-repository ppa:webupd8team/java
sudo apt-get update
sudo apt-get install oracle-java7-installer
sudo apt-get install pcsc-tools libpcsclite-dev pcscd libccid

Java må finne libpcsclite.so i /usr/lib, /usr/lib64, /usr/lib/64, eller /usr/local/lib. (Sett inn riktig versjon i linjen under)

sudo ln -s /lib/x86_64-linux-gnu/libpcsclite.so.1.0.0 /usr/lib/libpcsclite.so

sudo ldconfig

Dette vil da fjerne OpenJDK og installere Oracle sin Java. Jeg foretrekker egentlig å la OpenJDK ligge på maskinen, og jeg fant etter hvert ut at det holdt å lage symlinken fra /usr/lib/i386-linux-gnu/libpcsclite.so til /usr/lib/libpcsclite.so. Enkelt og greit

OBS! Filstien /usr/lib/i386-linux-gnu/libpcsclite.so kan variere fra system til system. Hvis du vil finne libpcsclite.so-filen, kan du prøve med følgende kommandoer:

locate libpcsclite.so

Deretter kan du opprette symlenken:

sudo ln -s /usr/lib/i386-linux-gnu/libpcsclite.so /usr/lib/libpcsclite.so

Gmail

Har du flere e-postkontoer andre steder, men vil egentlig bare bestyret alt fra ett sted – Gmail? Gmail støtter å sende og motta e-post fra flere e-postkontoer. Både via POP og IMAP, men også hvis man bare har en adresse et annet sted som automatisk videresender til din eksisterende Gmail-adresse. På skolen har du for eksempel foo123@student.uib.no som adresse. Den kan du da sette opp til å videresende til foo123@gmail.com, samtidig som du også kan konfigurere Gmail til å sende fra denne adressen (motta gjør den jo automatisk). Her er en visuell guide.

Har du flere e-postkontoer andre steder, men vil egentlig bare bestyret alt fra ett sted – Gmail? Gmail støtter å sende og motta e-post fra flere e-postkontoer. Både via POP og IMAP, men også hvis man bare har en adresse et annet sted som automatisk videresender til din eksisterende Gmail-adresse. På skolen har du for eksempel foo123@student.uib.no som adresse. Den kan du da sette opp til å videresende til foo123@gmail.com, samtidig som du også kan konfigurere Gmail til å sende fra denne adressen (motta gjør den jo automatisk). Her er en visuell guide.

Hovedbildet i Gmail. Klikk på tannhjulet i høyre hjørne og velg «Innstillinger»

Innstillingene dukker opp. Klikk på «Kontoer» her for å bestyre, ja, kontoer.

Ooogså klikker vi på «Legg til en annen e-postadresse som du eier».

Opp popper et vindu hvor du skriver inn navnet ditt (det som vises hos mottaker når du sender fra denne adressen) og selve e-postadressen du vil legge til i Gmail.

Så fyller vi inn nødvendig info, og klikker oss videre. Behandle som alias? Jada.

Bruk Google/Gmails servere til å sende e-post. Jepp. Det er enklest.

Til slutt må vi sende ut en bekreftelses-e-post. Det følger en lenke du må klikke på for å bekrefte at "ja, jeg eier denne e-postadressen, jeg".

Etter at du har fått denne verifiserings-e-posten og klikket på verifiseringslenken i den, prøv så å skriv en ny e-post! Flere adresser dukker opp i fra-feltet

Denne guiden er dedisert til Marita – hun som trenger bilder for å forstå (og for øvrig også alle dere andre som trenger hjelp til dette).

Touchpad og TrackPoint på Lenovo ThinkPad

Som tittelen sier. Det er så mangt man kan og gjerne vil gjøre med touchpaden sin. Personlig er jeg blodfan av TrackPoint og foretrekker å slå av hele touchpaden.

Det jeg dog har hatt lyst til, er å få hele touchpaden til å oppføre seg som en eneste stor vertikalrull (les: vertical scroll på engelsk - norsk er vanskelig), og neimen var det ikke mulig å få til også. I samme slengen tenkte jeg at det hadde vært kult å se om det var mulig å få til samme omvendtrull som Mac nå har innført (samme som på smarttelefoner, og bisarr). Begge deler veldig gjennomførbart med et par kommandoer.

Et annet problem som har dukket opp etter Unity, er at ALT+midtknapp fungerer dårlig for å endre størrelse på vinduer. Dog kun på TrackPoint sin midtknapp, og dette skyldes såkalt "wheel emulation", at den simulerer et rullehjul i stedet for midtknapp uten funksjon.

Kode, med kommentarer for hver enkelt:

#!/bin/bash
# Slå PÅ touchpad (0 = på, 1 = av)
synclient TouchpadOff=0

# endre vertikalrullgrensen på venstresiden til 0
synclient LeftEdge=0

# sett vertikalrullgrensen fra høyre til 1
# vertikalrullgrensen går derfor fra 1 og til endestoppet på touchpaden
synclient RightEdge=1

# slå på håndflategjenkjenning (kjekt når du skriver)
synclient PalmDetect=1

# hack for å slå på omvendt rulling (reverse scroll)
xmodmap -e "pointer = 1 2 3 5 4"

# for å reversere og sette rullingen tilbake til normal:
xmodmap -e "pointer = default"

Slå av hjulemulering

For å slå av hjulemulering på midtknappen til TrackPoint-en, må man snoke litt og først finne input-ID-en til TrackPoint-enheten. Dette gjør du enkelt ved å skrive «xinput list» i terminalen.

«xinput list»

I mitt tilfelle er ID-en 13. Deretter kan du enkelt og greit skrive

xinput --set-prop 13 "Evdev Wheel Emulation" 0

Verifiser gjerne ved å kjøre

xinput --list-props 13

«xinput --list-props 13»

Lastetid for denne bloggen etter optimaliseringen(e)

Lastetid er viktig. Er sidene trege, blir besøkstallene likedan.

Pingdom har et flott verktøy for å måle lastetid på sidene dine. Der får du også opp flotte tips om hvordan den kan forbedres, og scoren din kan bli høyere. Etter at jeg satte meg ned for å forbedre lastetiden på disse sidene, gikk scoren fra 70-80-ish til 96/100, i tillegg til at lastetiden i seg selv gikk ned til 6-900 ms. Kjekt!

1. Varnish

Som jeg tidligere også har skrevet om, så er web-cache-tjeneren Varnish noe av det bedre som har hendt med internett i nyere tid. "Alle" bruker Varnish nå til dags, og det viser seg å være en enorm avlasting for webtjenere generelt sett. Tidligere har blant annet digi.no skrevet om at de gikk fra 14 webtjenere til 2 etter at de gikk over til Varnish i front, Facebook, VG og WiMP bruker alle Varnish.

Et problem som pingdom-testen gjerne tar tak i, er såkalte cookiless domains. Altså at cookies ikke skal settes på statiske filer. I varnish kan man legge til følgende snutt i vcl_recv-metoden:

    // caching these files is fine
    if (req.http.Accept-Encoding) {
        if (req.url ~ "\.(jpg|png|gif|gz|tgz|bz2|lzma|tbz)(\?.*|)$") {
            remove req.http.Accept-Encoding;
        } elsif (req.http.Accept-Encoding ~ "gzip") {
            set req.http.Accept-Encoding = "gzip";
        } elsif (req.http.Accept-Encoding ~ "deflate") {
            set req.http.Accept-Encoding = "deflate";
        } else {
            remove req.http.Accept-Encoding;
        }
    }

    // Remove cookies and query string for real static files
    if (req.url ~ "^/[^?]+\.(jpeg|jpg|png|gif|ico|js|css|txt|gz|zip|lzma|bz2|tgz|tbz|html|htm)(\?.*|)$") {
        unset req.http.cookie;
        set req.url = regsub(req.url, "\?.*$", "");
    }

2. Nginx – expire/vary-headere og gzip

Nginx er en lettvekter innen webtjenerfeltet. Den er spesielt god på statiske filer, men man like gjerne sette opp CGI for PHP og andre kodespråk også.

Expire-headerne bør være satt til minst én uke frem i tid, og Vary bør være satt til "Accept-Encoding". Gzip-modulen til nginx tar seg av Vary-headeren, og expire er en del av Headers-modulen.

Nginx setter javascript til application/x-javascript som standard, så gzip_types må settes til å akseptere blant annet denne. Under er et eksempel på oppsett man kan ha for en site i nginx som setter cache-utgang på statiske filer til en uke og setter Vary-header for gitte mime-typer. gzip_types er som standard kun satt til text/html.

location ~* \.(js|html|htm|css|png|jpg|jpeg|gif|ico)$ {
    gzip on;
    gzip_vary on;
    gzip_types text/javascript text/css image/jpg image/png image/gif text/plain application/json application/x-javascript application/javascript;
    expires 1w;
    log_not_found off;
}

Det var vel egentlig det. Eller? Kom med flere innspill i kommentarfeltet, da vel!

Enda bedre er det selvfølgelig når man bare kan laste inn templates med AJAX og dermed kunne ha et lite lager med templates liggende. Mustache støtter i tillegg seksjoner, og med rett bruk kan du faktisk klare deg med en enkelt fil.

Eksempel:

var foo = '<strong>{{foo}}</strong>';
Mustache.to_html({'foo': 'bar'}, foo);

Blir faktisk til

<strong>bar</strong>

Hvis vi tar det videre og benytter oss av seksjoner, kan vi gjøre noe som dette:

var foo = '<ul>{{#section}}<li><a href="{{url}}">{{name}}</a></li>{{/section}}</ul>';

Mustache.to_html({
  'section': [
    {'name': 'Ola Nordmann', 'url': 'http://facebook.com/ola.nordmann'},
    {'name': 'Kirsten Giftekniv', 'url': 'http://facebook.com/kirsten.gift'}
  ]
}, foo);

HTML-koden som kommer ut av dette, blir da:

<ul>
	<li><a href="http://facebook.com/ola.nordmann">Ola Nordmann</a></li>
	<li><a href="http://facebook.com/kirsten.gift">Kirsten Giftekniv</a></li>
</ul>

Med andre ord så takler rammeverket fint å traversere arrays. Så kan vi se videre på å skrive en plugin til jQuery. Mitt eget er veldig enkelt, og API-et er som følger:

$.renderTemplate(template, data, function(html) {
  $(someObject).append(html);
});

Selve kildekoden til jQuery-pluginen ser da slik ut:

$.loadTemplate = function(template, fn) {
    $.ajax(template, { 'cache': false, 'success': fn }); // cache bør du vurdere selv om du vil slå av eller på
}

$.renderTemplate = function(tepmlate, data, fn) {
  $.ajax(template, {
    'cache': false,
    'success': function(raw) {
      fn(Mustache.to_html(raw, data));
    }
  });
}

//Eksempel:
$.renderTemplate('/templates/foo.txt', {
  'section': {
    'foo': 'bar',
    'bar': 'baz'
  }
}, function(html) {
  $('en eller annen selector').append(html);
}

Men! Det er alltid et innstikk som fikser problemet. I dette tilfellet prøvde jeg først Creyon, men problemet vedvarte. Før jeg så fant et innlegg i WordPress sin Codex, som viste til en løsning brukt på wordpress.com og som finnes som et eget tillegg: Syntax Highlighter Evolved. All kode limt inn mellom kodesnuttene blir ikke påvirket av TinyMCEs tåpelige omformattering.

Har du prøvd den og er fornøyd?

Oppdatering: har fikset PHP-versjonen så den ikke avhenger av mitt privatmekkede HTTP-bibliotek.

PHP:

#!/usr/bin/php
<?php
require_once('lib/HTTP.php');

if (!isset($argv[1])) {
    show_help();
    exit;
}

$tlf = $argv[1];
$tlf = urlencode($tlf);
$url = 'http://www.1881.no/?Query=' . $tlf;
$html = file_get_contents($url);
$headers = get_headers($url, 1);

preg_match(',charset=([A-Z0-9-]+),i', $headers['Content-Type'], $charset);
if (isset($charset[1]))
    $charset = $charset[1];
else
    $charset = 'utf-8';

$match = ',<div.*?id="content_main".*?>.*?<div.*?class="listing alt".*?>.*?<h3><a[^>]*>(.*?)</a>.*?<span>(.*?)</span>.*?</h3>.*?<p.*?class="listing_address">.*?<span>(.*?)</span>.*?</p>,is';

preg_match($match, $html, $matches);

if (isset($matches[1], $matches[2], $matches[3])) {
    $name = trim(html_entity_decode($matches[1], ENT_COMPAT, $charset));
    $number = trim(html_entity_decode($matches[2], ENT_COMPAT, $charset));
    $number = preg_replace(',[^0-9]+,','', $number);
    $address = trim(html_entity_decode($matches[3], ENT_COMPAT, $charset));

    echo "Name: $name\n";
    echo "Number: $number\n";
    echo "Address: $address\n";
}
else {
    echo "Sorry, no match.\n";
}

function show_help() {
    $script = basename(__FILE__);
    echo "Usage: {$script} <number>\n";
    echo "\n";
    echo " -n\tdisplay name only\n";
    echo " -t\tdisplay number only\n";
    echo " -a\tdisplay address only\n";
    exit;
}

Python:

#!/usr/bin/python

import urllib2
import re
import sys

try:
    number = sys.argv[1]
except IndexError:
    sys.exit(-1)

f = urllib2.urlopen("http://www.1881.no/?Query=" + urllib2.quote(number))
html = f.read()

pattern = '<div.*?id="content_main".*?>.*?<div.*?class="listing alt".*?>.*?<h3><a[^>]*>(.*?)</a>.*?<span>(.*?)</span>.*?</h3>.*?<p.*?class="listing_address">.*?<span>(.*?)</span>.*?</p>'

# Compile regex pattern. Note the "re.S" which is an requivalent to the "s"
# global pattern
p = re.compile(pattern, re.S);

# perform the actual matching and return regexmatch object
m = p.search(html);

# check length of match tuple
if m and len(m.groups()) == 3:
    name = m.group(1)

    # strip non-numeric characters in phone number
    phone = re.sub('[^0-9]+', '', m.group(2))
    address = m.group(3)

    # print. the good old sprintf way
    print "Name: %s\nPhone: %s\nAddress: %s" % (name, phone, address)
else:
    print "Sorry! No match  "

f.close();

Det kan godt hende det bare er meg, men jeg slet hardt og godt med å finne ut hvordan jeg kunne bruke jQuery sitt $.ajax()-kall for å sende filer, da ved hjelp av siste nytt i HTML5, nemlig drag/drop-eventene og File/FileReader/FormData-klassene.

Kort fortalt: $.ajax() må settes til å ikke prosessere dataene, ei heller sette content-type i HTTP-forespørselen.

$.ajax({
    'url': 'upload.php',
    'type': 'post',
    'data': ,
    'processData': false,
    'contentType': false,
    'success': function(data) {
        // do stuff
    }
});

I tillegg vil man ofte legge til et opplastingsbarometer eller lignende, noe som krever at man fester en metode til "onprogress"-eventen til XMLHttpRequest-objektet. Med jQuery er ikke det bare-bare, men $.ajax() har en mulighet for å overstyre dets xhr-objekt. For eksempel:

$.ajax({
    'url': 'upload.php',
    'type': 'post',
    'data': fd,
    'processData': false,
    'contentType': false,
    'xhr': function(e) {
        var xhr = $.ajaxSettings.xhr();
        xhr.upload.addEventListener('progress', this.progress);

        return xhr;
    },
    'progress': function(e) {
        // upload bar stuff here
    },
    'success': function(data) {
         // success code!
    }
});

I akkurat det eksempelet, setter den this.progress som callback, noe som gjør at vi kan sette "progress" i selve config-objektet til $.ajax(). Du kan likegodt ha en lambda-funksjon der. Eventuelt kan du sette opp slik at alle $.ajax()-kall vil ha støtte for progress ved å bruke $.ajaxSetup().

nginx

Men ikke alt fungerer som det skal med det første. Her er noen erfaringer jeg gjorde meg.

Nginx

Det er ingen global konfigurasjonsmulighet til Nginx som sier at den skal lytte til *:8080 eller localhost:80. Dette må settes eksplisitt i hver eneste server-config (filene som ligger under /etc/nginx/sites-available/). Hvis du vil at sidene kan være offentlig tilgjengelig utenfor varnish, kan du kun skrive «listen 8080;», eller så er det anbefalt å prefikse med localhost – «listen localhost:8080;». Pass også på at du får endret det på alle server {}-blokker i filene. Det kan være flere, spesielt hvis man videresender fra www.domene.no til domene.no.

Slå av automatisk videresending med portnummer. Porten endrer du jo, og det fører bare til at den videresender til en adresse som ikke kan nås fra internett (siden nginx lytter på localhost:8080), eller at man kommer til den u-cachede versjonen. Dette gjør du med «port_in_redirect off;», og den kan settes rett i nginx.conf, så slipper du å tenke noe mer på det med server-configene.

Endre fastcgi_params så den setter riktig SERVER_PORT. Dette hvis du bruker php-fpm eller en annen form for proxy for ikke-statiske filer. Endre til:

fastcgi_param   SERVER_PORT     $http_x_forwarded_port;

Varnish

Sjekk /etc/default/varnish og endre så varnishd lytter til riktig port:

DAEMON_OPTS="-a :<port> \
    -T localhost:6082 \
    -f /etc/varnish/default.vcl \
    -S /etc/varnish/secret \
    -s malloc,256m"

Sjekk deretter /etc/varnish/default.vcl (som definert i parameteret -f ovenfor) at den sender forespørslene videre til riktig host og port:

[default]
backend default {
.host = "";
.port = " ";
}
[/default]

Google Reader

Bare jeg som har irritert meg over at Google Reader har blitt enda tregere etter at de la til +1-knappen sin? Strengt tatt øker lastetiden for de fleste sider betraktelig så fort man legger til både Facebok, Twitter og Google+-knapper, og i hvert fall når det skal legges til en knapp på hver nyhetssak i RSS-leseren.

Løsningen falt på AdBlock-tillegget i Chrome og et lite custom-filter:

||plusone.google.com/*$domain=google.com,subdocument

"||" betyr at den matcher alt før "plusone.google.com", altså både http og https.

Dollartegnet ($) skiller av reglene og definerer starten på ekstrafiltrene, som da er domain og subdocument. domain=google.com setter restriksjon på hvilket domene denne regelen skal gjelde for (vil ikke slå av +1-knappen for hele internett hos meg) og subdocument betyr at den ikke laster inn iframes fra plusone.google.com.

EDIT: Regelen fører til at Google AdSense slutter å fungere. Legg inn en exception-regel for google.com/adsense for at det skal fungere igjen:

@@||google.com/adsense

Verre var det ikke. Eller har du tips til hvordan regelen kan bli enda bedre? For eksempel så den kun gjelder for google.com/reader? Kommenter, takk.

På de neste sidene går jeg gjennom man installerer driverne, setter opp mobilt bredbånd, integrerer den med Wammu/gnome-phone-manager så man kan sende SMS (og eventuelt ringe) og hvordan slå av PIN-koden. Jeg har også lekt litt med GPS-en som sitter i maskinen, men ikke nok til at jeg får det med i denne posten. Det får bli en sak for seg selv

Se de neste sidene for mer info.

Den daværende kjernen var 2.6.38-10-generic-pae, og når jeg prøvde den forrige, 2.6.38-8-generic-pae, fungerte hvilemodus igjen, noe som gjorde at jeg litt raskt konkluderte med at det var kjernen som var problemet. Jeg fant også en bug som så ut til å passe.

Siden jeg ikke ga meg helt der, fordypte jeg meg litt mer (les: googlet mer), og kom frem til en bug som passet perfekt, som viste seg å være relatert til Virtualbox, som jeg tilfeldigvis også installerte siste versjon av (4.1) rundt samme tidspunkt som hvilemodus sluttet å fungere.

I Virtualbox sin bugtracker var også denne bugen rapportert, og det var en foreslått fiks der. For mitt vedkommende og maskin fungerte den utmerket, og jeg gjengir den i sin helhet her.

Rediger/opprett filen /etc/pm/config.d/unload_modules (som root) og legg inn følgende linje

SUSPEND_MODULES="$SUSPEND_MODULES vboxdrv vboxnetflt vboxnetadp vboxpci "

Pass også på å få med deg anførselstegnene og det siste mellomrommet i linjen der.

Vellykket oppkobling, endelig!

Siden Tele2 ikke har info om manuelt oppsett av mobilt bredbånd på hjemmesidene (men de har det for WAP/GPRS), spurte jeg de på Twitter, og resultatet er følgende oppsett:

• Nummer: *99#
• Brukernavn: blankt
• Passord: blankt
• APN: data.tele2.no

Husk at det er en sikkerhetsfunksjon som er tiltenkt å gjøre at det tar mye lengre tid for en cracker å bryte seg inn på maskinen din.

For å slå av forsinkelsen, åpne filen /etc/pam.d/common-auth og se etter linjen (linje nummer 17 i Ubuntu 11.04) som ser slik ut:

auth    [success=1 default=ignore]  pam_unix.so nullok_secure

og endre denne til

auth    [success=1 default=ignore]  pam_unix.so nullok_secure nodelay

Kilde: Ubuntuforums

GPointing Device

Forleden hadde jeg et ønske om å slå av touchpaden på laptopen siden jeg bare bruker trackpoint-en og touchpad-overflaten er såpass stor at den ofte kommer i veien og roter det til når jeg skriver, spesielt kode.

Etter litt googling, kom jeg frem til at gpointing-device-settings gir mer utvidede konfigurasjonsmuligheter for Trackpoint og Touchpad, og blant annet mulighet for å deaktivere hele enheten.

Som med veldig mange andre ting som irriterer meg grønn, så er løsningen som oftest noen få Google-søk unna, og dette var intet unntak. Løsningen er å endre det globalt (/etc/thunderbird/pref/thunderbird.js) eller lokalt (~/.thunderbird/*/prefs.js). Jeg valgte å gjøre dette på globalt nivå.

Min /etc/thunderbird/pref/thunderbird.js endte opp med å få disse linjene lagt til:

pref("mailnews.default_news_sort_order", 2); // descending
pref("mailnews.default_news_sort_type", 14); // date
pref("mailnews.default_sort_order", 2); // descending
pref("mailnews.default_sort_type", 14); // date
pref("mailnews.default_view_flags", 1); // always use threading

Om du heller vil gjøre det lokalt, altså for den ene profilen til Thunderbird, må funksjonen «pref» endres til «user_pref».

user_pref("mailnews.default_news_sort_order", 2); // descending
user_pref("mailnews.default_news_sort_type", 14); // date
user_pref("mailnews.default_sort_order", 2); // descending
user_pref("mailnews.default_sort_type", 14); // date
user_pref("mailnews.default_view_flags", 1); // always use threading

Endringen skal i teorien også gjelde RSS-strømmer i Thunderbird.

Kilder: MozillaZine, MozillaZine forums, Mozilla Developer Network [1], [2]

Firefox og HTML5-video spiller ikke helt på lag

Har du opplevd at det lokalt på maskinen din fungerer med <video src="foo.webm"></video> i Firefox 4, men ikke på vevtjeneren din, uansett hvor mye du stokker om på koden og legger til <source>-elementer med/uten «type»-attributter? Fiksen kan være alt for enkel.

I konfigurasjonen til enten Apache, vhost-en eller .htaccess-en, kan du legge til at filetternavnene skal knyttes til riktige MIME-typer, dette ved bruk av AddType-direktivet.

Her er hva jeg la til i min .htaccess-fil:

AddType video/ogg .ogv
AddType audio/ogg .oga
AddType application/ogg .ogg
AddType video/webm .webm
AddType video/mp4 .mp4

Selv om <source>-elementene har «type»-attributten, har den tydeligvis ingen mulighet til å overskrive hva vevtjeneren returnerer som MIME-type. Om man sjekker /etc/mime.types og søker opp «webm», får man sannsynligvis ikke noe resultat.

Dette ser også ut til å gjelde videoklipp kodet med Ogg Theora/Vorbis. I Firefox 3.5+, derimot, var dette aldri noe problem.

Oppdatering: serverutgaven av Ubuntu 11.04 har en oppdatert utgave av /etc/mime.types og inneholder alle de tre filformatene.

Spotify for Linux

Hei, visste du forresten at Spotify er å finne til Linux?

Om en av verdens mest populære streamingtjenester av tiden er et av hindrene for at du tør satse på Linux, bør du tenke deg om igjen.

Tidligere har Spotify fungert ved hjelp av Windows-i-Linux-applikasjonen «Wine», men for et par måneder siden, kom Spotify med en prøveversjon av «Spotify for Linux», alt satt sammen i løpet av en helg og med frivillig innsats fra folkene bak Spotify. De liker tydeligvis Linux, og det viser litt av engasjementet som utøves for det åpne miljøet.

Spotify for Linux finnes for tiden i to varianter, en for Debian-baserte distribusjoner (som Ubuntu) og Fedora. De to mest populære distribusjonene, altså.

Installasjonen innebærer å legge til såkalte «pakkebrønner»til distribusjonen din. Selv om dette høres særlig vanskelig og skummelt ut, er det i praksis ikke det. Det er snakk om å legge til et bibliotek som inneholder programvare, i dette tilfellet Spotify.

Det står beskrevet på hjemmesidene til Spotify hvordan man installerer, men for sikkerhets skyld tar jeg det her på norsk og slenger med noen skjermbilder.

OBS! Spotify for Linux fungerer, per i dag, kun for de som betaler for Spotify, altså har Spotify Premium- eller Spotify Ultimate-abonnement! Støtte for brukere med gratiskonto skal visstnok komme i fremtiden.

1. Åpne terminalen, den finner du under «Programmer» og «Tilbehør»i hovedmenyen øverst på skjermen.
2. Skriv «sudo bash -c 'echo "deb http://repository.spotify.com stable non-free" > /etc/apt/sources.list.d/spotify.list'» og trykk på enter. Merk at du vil bli bedt om å taste inn passordet ditt.
3. Skriv deretter «gpg --keyserver wwwkeys.de.pgp.net --recv-keys 4E9CFF4E» og trykk på enter.
4. Deretter skriver vi «gpg --export 4E9CFF4E |sudo apt-key add -» og runder av med enter nok en gang.
5. Skriv så «sudo apt-get update && sudo apt-get install spotify-client-qt» og bekreft installasjonen ved å taste «y» og enter
6. Når nedlasting og installasjon er fullført kan du klikke på «Program» og manøvrere deg til «Lyd og video» og åpne Spotify!

Se også skjermbildene nedenfor!

Clue (logo: www.clue-international.com)

For kun et par uker siden kom jeg over en Linux-basert klient for den norske vidunderordboken Clue. Om man allerede har lisens til Clue og er innehaver av ordbokfilene, kan man fint benytte disse for å få et grensesnitt i Linux. Det følger også med filer for et nettgrensesnitt, men dette har jeg ikke begitt meg ut på (enda).

Det var riktignok ikke rett fram og få dette til å fungere, så her er en finfin gjennomgang for å få det til å fungere. Merk at ordboken kun fungerer via terminalen og at det ikke finnes noe GUI (grafisk grensesnitt) for øyeblikket, men der kommer nettgrensesnittet inn. Jeg vil jobbe litt med dette i fremtiden og se om jeg får det til å fungere.

Og tips til alle UiB-studenter: om du har brukerkonto hos UiB, kan du bruke VPN-oppkobling mot UiB sine servere og få tilgang til en god del ordbøker på ordnett.no. Mer informasjon om ordnett.no på IT-sidene til UiB finner du her, mens info om oppkobling mot VPN finner du her.

1. Last ned Clue 2 beta-pakken og dependency-pakken (Emphy) fra nedlastingssiden til prosjektet på Google Code.
2. Legg filene i en egen mappe, for eksempel kalt «clue».
3. Flytt alle filene fra mappen som heter «emphy-0.1» og inn i mappen «clue2-0.1».
4. Gå inn i sistnevnte mappe og høyreklikk på filen «clue.py» og velg «Åpne», og når du får spørsmål om du vil kjøre eller vise innholdet, klikker du på «Vis».
5. Endre innholdet i linje 17 fra «from emphy.terminal import ANSIColor» til «from terminal import ANSIColor».
6. Endre innholdet i linje 18 fra «from emphy import Singleton» til «from singleton import Singleton».
7. Endre innholdet i linje 955 fra «dictdirs = [ '/media/data1/clue' ]» til «dictdirs = [ 'CLUEFILER' ]», der CLUEFILER erstattes med stien til mappen hvor du har dine Clue-datafiler.
8. Åpne en terminal, manøvrer deg frem til mappen «clue.py» ligger, og skriv «python clue.py ORD», der du erstatter ORD med ordet du vil slå opp.

Som vanlig, skjermbilder under

Lag en enkel og fin sideliste i flersidede innlegg

Den siste tiden har jeg fundert på å legge ut en liten test av en bærbar datamaskin, men jeg følte at bloggen manglet en vesentlig ting – støtte for flere sider i det enkelte innlegg.

Etter en liten runde med Google, fant jeg fort ut at dette er støttet av motoren, men ikke alt var så flott som jeg ville ha det.

Bruken er enkel. Man redigerer HTML-en for innlegget sitt og legger inn en <!--nextpage--> (uten mellomrom her, altså!) hvor man vil ha et sideskille. I motsetning til <!--more-->-taggen, kan man bruke <!--nextpage--> flere ganger.

En annen løsning er hurtigtasten alt+shift+p, mens en tredje løsning er å redigere wp-admin/includes/post.php, søke opp «wp_more» og legge til «wp_page» i $mce_buttons-arrayet.

Funksjonen wp_link_pages(), som ser ut til å være den eneste funksjonen tilknyttet dette, lager bare en veldig enkel liste med sidene, men du kan for eksempel ikke få den ut som en HTML-liste (<ol>/<ul>). I tillegg var det ikke mulig å titulere sidene. Kort oppsummert var ikke støtten så alt for god, så jeg endte opp med å lage noe selv.

Jeg laget en funksjon kalt wp_post_page_list() i functions.php som gir deg en fin organisert liste (<ol>) om innlegget har flere sider. Den tar også utgangspunkt i at det eksisterer et <h[1-6]>-element rett etter <!--nextpage-->-deleren, som da blir benyttet som sidetittel.

I bruk er den enkel: <?php echo wp_post_page_list(); ?>

Man kan også få en egen knapp i editoren for å skille, altså lage sider. Denne vil havne ved siden av knappen som brukes til å lage et såkalt «mer-skille», også brukt til ingress/utdrag. Hvordan man gjør dette, finner du på neste side. Kildekoden for funksjonen wp_post_page_list() er på siste side

Enkel løsning: installer tillegget «Disabler»!

Windows 7-oppstartsbilde

En problemstilling jeg kom over her forleden. Hadde en maskin jeg ville fjerne Linux fra (kjørte dualboot med Windows 7 fra før), og bare ha Windows. Og helst da bli kvitt GRUB i samme slengen.

Løsningen kom raskt etter noen Google-søk.

1. Start PC-en med en Ubuntu live-CD eller -minnepenn.
2. Installer «syslinux», om ikke pakken er installert allerede (var allerede installert hos meg med Ubuntu 10.10 live).
3. Åpne en terminal (Programmer -> Tilbehør -> Terminal) og kjør «sudo dd if=/usr/lib/syslinux/mbr.bin of=/dev/sda». OBS! Pass på at /dev/sda er riktig harddisk. Sannsynligvis er det det om du kun har én.
4. Start maskinen på nytt.

Vips! Verre var det faktisk ikke, utrolig nok.

(Kilde: Robert Penz blog)

Targa DRV-5100x

En uheldig sitasjon bød på seg nå i julen, hvor jeg stod delvis hjelpesløs med en kombinert DVD- og VHS-spiller og skulle se på film, men fjernkontrollen befant seg i en annen del av landet. En universalkontroll var tilgjengelig, men merket (Targa) var ikke på listen over enheter man kunne stille den inn til. Æsj!

Universalfjernkontrollen «Remotec»

Men jeg hadde ikke lyst til å gi opp. Tross alt skulle jeg se James Bond i Thunderball på VHS. Manualen til fjernkontrollen hadde jeg allerede funnet på nettet, og etter hvert fant jeg også frem til manualen til selve spilleren. På den opprinnelige fjernkontrollen til spilleren, finnes det knapper for å bytte kanal og volum på TV-en. Denne kan omprogrammeres til andre merker (noe jeg for øvrig ikke visste). Standardmerket var LG.

Allerede var jeg på tanken at Targa har brukt eller bruker deler fra et annet merke, for eksempel LG. Og kanskje er det samme enhetskode for bruk på universalkontrollen som LG. Og jommen var det ikke dekning i påstanden!

Vi fikk sett James Bond denne kvelden.

Å fikse loopback-lyd i Ubuntu er en smal sak

Et problem som har irritert meg flere ganger. Det hender jo, en sjelden gang, at man faktisk vil høre seg selv eller det tilkoblede lydutstyret man har plugget i mikrofon- eller lydinngangen på PC-en. Tidligere fungerte dette "ut av esken" i Ubuntu, men i senere versjoner og med Pulseaudio, har dette forsvunnet.

Enkel fiks. Kjør følgende kommando i et terminalvindu (Program > Tilbehør > Terminal):

pactl load-module module-loopback latency_msec=1

Og du ser riktig, du trenger ikke bruke  sudo for å få det til å fungere.

Om du vil ha løsningen permanent, anbefaler jeg å legge inn kommandoen i cron. Løsning:

crontab -e

Og fyll inn følgende på en ny linje:

@reboot pactl load-module module-loopback latency_msec=1

Lagre og lukk. Smil.

Symboltasten på X10 Mini Pro

Lenge funderte jeg på hvordan jeg kunne få til diakritiske tegn som grav og akutt aksenttegn, cirkumfleks og tilde. Det er jo tross alt en symbolknapp nederst i høyre hjørne på tastaturet, men som bare gir meg masse smileys og andre tegn jeg ikke bruker for ofte. For øvrig har jeg alltid fundert på hvorfor vanlig anførselstegn ikke er tilgjengelig som en eller annen kombinasjon med ALT-tasten (nederst i venstre hjørne) når apostrof er det, men det får jeg ta for meg en annen gang.

Trykk og hold symboltasten mens du trykker på bokstaven

Uansett, i kveld fant jeg trikset, etter frustrerende lang tid med tanke på hvor "enkelt" det egentlig er. Man

1. Trykker og holder nede symboltasten.
2. Trykker på bokstaven man ønsker spesialtegn til helt til man finner den rette kombinasjonen.

Hurra, sa folk!

Sony Ericsson Xperia X10 Mini Pro er en fantastisk smarttelefon som passer alle.

Endelig. Etter to år med Sony Ericsson sin gamle, men veldig robuste og gode, C702, var den økonomiske situasjonen enig i at tidspunktet for investering i en ny var inne.

Valget falt på Sony Ericsson Xperia X10 mini pro. Ikke det korteste modellnavnet, altså. En liten og fiffig mobil med det jeg har behov for og litt til. Med Android i bakgrunnen, selvfølgelig.

I jakten på ny følgesvenn ble det naturlig nok undersøkt i forkant, selv om mye baserte seg på hva Telenor hadde å tilby i nettbutikken sin. iPhone var aldri et alternativ for meg, da den er dyr og er laget av Apple. Deres praksis på apps og totalitære sensurering av applikasjoner de føler er konkurrerende for de (hey, Spotify og Opera) er vemmelig.

Av ting som kan anbefales å gjøre når man får denne mobilen, er å installere applikasjoner for å kontrollere programmer som kjører i bakgrunnen, samt kontrollere applikasjoner som starter opp med telefonen. For førstnevnte oppgave, fungerer Advanced Task Killer veldig bra. Denne er gratis. For sistnevnte, har man en applikasjon ved navnet Startup Audit. Du har en gratisutgave og en betalutgave. Da sier det seg selv at gratisutgaven er begrenset, og det er i form av hvor mange applikasjoner du kan slå av. Anbefales på det sterkeste å donere 5 kroner for en bunnsolid app som denne. Tidligere hadde jeg maks 50 MB minne ledig. Etter jeg begrenset en god del skit med Startup Audit, ligger ledig minne på nesten 80 MB.

Ellers må man selvfølgelig ha Opera Mini, Spotify og god orden i Google-kontaktene sine. For ja, man kan synkronisere med de fleste Google-tjenester. Heldigvis er jeg en hyppig bruker av Google Contacts allerede, så dette var topp, men jeg eksporterte først alle kontaktene fra den gamle mobilen (med «wammu» i Ubuntu) til CSV-format og importerte til Google, ryddet opp og slo sammen med kontakter jeg hadde der fra før. Google-kalenderen kan du også synkronisere, som igjen er helmaks. Livet mitt baseres så å si på kalenderen min der for tiden.

Ikke alt er bra, og sånn er det som oftest. Batteritiden har forbedringspotensiale. Den er oppgitt til cirka to dager. Musikkspilleren kan ikke lage spillelister uten at mobilen er koblet til en datamaskin. Telefonen støtter ikke WPA/WPA2 PEAP-kryptering, noe det verdensomspennende universitets- og høgskolenettverket «eduroam» benytter seg av. Det er tungvint å ringe folk i kontaktlisten. Det burde være tilfellet at man får relevante forslag på kontakter i en nedfallsmeny idet man taster et nummer. Min gamle C702 fungerte supert akkurat der. Og når det gjelder batteritiden så får vi se hva Startup Audit gjør for meg

Oppdatering

Etter oppgradering til Android 2.1 fungerer WPA/WPA2 PEAP-kryptering. Oppgraderingen har også til en litt mer «snappy» telefon, om jeg kan si det.

Ubuntu

Om man er lysten på å prøve ut Ubuntu, en av de mest populære Linux-distribusjonene, kan man gjøre dette enkelt ved hjelp av en CD eller minnepenn og sette i PC-en og starte den på nytt. Jeg vil anbefale minnepenn da dette er litt raskere og enklere, spesielt for dere med slike mini-PC-er, eller netbooks, som gjerne ikke har CD-ROM.

Fra Windows har dette blitt utrolig lett i de nyeste versjonene av Ubuntu! Du trenger kun ett program, og dette er for å lese av filen du laster ned fra Ubuntus hjemmesider. Her er en skritt-for-skritt gjennomgang av prosessen.

1. Last ned siste versjon av Ubuntu fra deres nedlastingsside.
2. Last ned programmet «Universal USB Installer» herfra.
3. Når begge filene er lastet ned, åpne filen «Universal-USB-Installer-1.8.1.2.exe».
4. Klikk deg videre i programmet til du må velge Linux-distribusjonen du vil installere på minnepennen din og velg den versjonen du lastet ned (sannsynligvis er dette Ubuntu 10.10 Desktop i386).
5. Om filen du lastet ned fra Ubuntus hjemmesider ligger i samme mappen, finner den filen automatisk og velger den for deg
6. Velg så minnepennen din i listen under. Dette er et bokstavnavn etterfulgt av kolon og en bakover skråstrek (\), men sjekk dette i «Min datamaskin» i forkant slik at du ikke velger en eller annen ekstern harddisk du muligens har koblet til!
7. Ignorer det siste valget du får opp og klikk på «Create».
8. Start deretter PC-en på nytt, mens minnepennen står i, og du får opp et velkomstvindu der du får en liste som presenterer en del valg, blant annet om du vil prøve Ubuntu eller installere. Vi velger å prøve.
9. Ubuntu starter nå opp fra minnepennen. Etter en stund får du et vindu likt det i siste bildet under, hvor du da klikker på «Try Ubuntu».
10. Du kan nå leke rundt uten at det får konsekvenser! Lykke til!

Som vanlig har jeg lagt ved et par skjermbilder under som kan veilede deg litt i prosessen

Tux - Linux-maskotten

Som flerårig Linux-bruker funderer jeg til stadighet over hvorfor ikke flere benytter seg av mulighetene som ligger her. En Linux-distribusjon, som det blir kalt, er en sammensetning av den såkalte Linux-kjernen og en god håndfull nytteprogrammer som til slutt utgjør et fullverdig operativsystem, på lik linje med Windows og Mac OS.

De fleste av oss starter nok nemlig her, nemlig med Windows eller Mac, nettopp fordi det er markedsdominerende. Man har det på skolen, man har det på jobb og man har det på PC-en eller Mac-en når man kjøper den, og så lenge det fungerer, tar vi oss ikke bryet med å bytte det ut eller prøve noe annet. I Windows er det ikke ukjent med sikkerhetsmangler og uvitenhet hos brukeren som gjerne fører til at man får virus og hele maskinen må settes opp på nytt. Eller så blir bare maskinen fylt opp med alt mulig rot av applikasjoner og filer at man rett og slett må ty til akkurat det samme for å få opp ytelsen igjen.

Akkurat dette har jeg vært utsatt for i en årrekke. Helt til jeg i 2007 begynte å bruke Ubuntu. Ikke alle vet det, men man har flere klare fordeler med en Linux-distribusjon i forholdt til blant annet Windows. La meg liste opp de viktigste:

1. Bedre utnyttelse av gammel maskinvare – en gammel maskin vil gjerne oppleves raskere og mer effektiv med en Linux-variant enn Windows
2. Bedre sikkerhet – på grunn av måten Linux fungerer på, har man ikke samme svakheter som i Windows, og det skal mye mer til å få virus (de er også så å si fraværende i Linux), og antivirusprogram er langt i fra et must
3. Det er gratis – du betaler null og niks for bruk og nedlasting
4. Større brukerfrihet – du kan gjøre hva du vil, når du vil og man har ingen «storebror ser deg»-bakdør som blant annet har blitt nevnt om Mac og Windows. Kildekoden er også fritt tilgjengelig om du ønsker å granske denne.
5. God maskinvarestøtte fra første sekund – installasjon av drivere for grafikkortet, lydkortet eller chipset er nødvendig. Det er i all hovedsak «plug and play» siden alle drivere er en del av Linux-kjernen
6. Mange Windows-programmer kan også kjøres i Linux – dette ved hjelp av programvare kalt «Wine», men det er som oftest de største og mest populære programmene som fungerer best til dette

Av ulempene, kan det nevnes at:

1. Windows- og Mac-spesifikk programvare ikke fungerer
2. Spill du benytter deg av i Windows, fungerer gjerne ikke i en Linux-distribusjon (dog, noen kan fungere ved hjelp av «Wine»)

Dette er kun noen få av fordelene og ulempene, men i hovedsak føler jeg at det er fordelene som ligger best an her. For de som ikke er hardbarkede «gamere», vil man ikke ha store irritasjonsmomenter ved å gå over til for eksempel Ubuntu. Av private eksperimenter kan jeg nevne at PC-en til min far har Ubuntu, og han har ikke problemer med dette da han kun bruker den til å lese e-post, surfe på nettet, spille kabal og gjøre «kontorarbeid». Min mindre datakyndige venninne kjøpte seg også en liten mini-PC for et halvt års tid, og jeg overbeviste henne til å la meg installere Ubuntu også på denne, og dette har vist seg å fungere bra i ettertid.

OpenOffice.org – den mest populære kontorpakken til Linux

Man har altså i hovedsak de samme mulighetene med en Linux-distribusjon som i Windows, hvis man ser bort i fra spill og noen spesielle programmer til Windows, men som oftest har man ekvivalenter, slik som OpenOffice i stedet for Microsoft Office, og GIMP i stedet for Photoshop, og Pitivi i stedet for Windows Movie Maker, og Pidgin i stedet for MSN (pidgin støtter for øvrig også Facebook-chat, Gmail-chat og en haug av andre chat-tjenester) og... ja, listen er lang. I tillegg er som oftest alt dette ferdig installert og klart til bruk med en gang, i motsetning til Windows hvor man gjerne må bruke noen timer på å installere alt dette selv!

Om du bruker Windows i dag, kan du laste ned Ubuntu og installere det "i Windows", slik at du kan velge når du starter maskinen din om du vil bruke Windows eller Ubuntu akkurat nå, og om du prøver i noen timer, dager eller uker og ikke er fornøyd, kan du bare starte Windows og fjerne Ubuntu fra "Legg til og fjern programmer" i kontrollpanelet.

Så spør jeg deg – er du villig til å prøve?

ThinkPad T60p har et kjent problem med en sutrende prosessor

Mange ThinkPad-eiere som har et GNU/Linux-operativsystem, spesielt Ubuntu, har sikkert oppdaget at merkelige pipelyder kan høres fra området der prosessoren befinner seg når maskinen mister strømforbindelsen eller kjører på batteristrøm. I hovedsak gjelder det ThinkPad-maskiner med Core 2 Duo-prosessorer, siden disse har en strømsparingsfunksjon som tydeligvis klarer å lage pipelyder.

Man har 9 forskjellige strømsparingsnivåer, fra og med C1 til og med C9, og så fort nivået blir høyere enn C2 i Ubuntu, kommer pipelyden til høre. Det går greit hjemme, men for eksempel på biblioteket? Ikke alle som liker slike små irriterende lyder, meg inkludert.

I flere uker har jeg saumfart vevsider og forhørt meg på IRC om hva som kan gjøres. Løsningen jeg er på jakt etter er en som kan gjøres i sanntid og som ikke krever omstart av maskinen. I gamledager kunne man enkelt og greit kjøre kommandoen

sudo echo 2 > /sys/modules/processor/paramters/max_cstate

og det var det, men etter en eller annen 2.6-kjerne har ikke dette fungert.

Parameteret har blitt flyttet og foreløpig vet jeg kun om en måte å endre «max_cstate» på, og det er ved å sette parameteret til kjernen i oppstarten, altså via konfigurasjonen til Grub. Dette synes jeg er alt for lite fleksibelt, men en løsning er en løsning. Jeg er ikke så avhengig av å bruke PC-en bare på batteri, og den har uansett ubrukelig batterilevetid (maksimum 2 timer).

Løsningen ble dermed å redigere filen /etc/default/grub og legge til «processor.max_cstate=2» i GRUB_CMDLINE_LINUX-variabelen. Og deretter kjøre «sudo update-grub».

GRUB_CMDLINE_LINUX="processor.max_cstate=2"

Vel, etter en del googling fant jeg et svar som løste problemet. Ved å sette LANG-variabelen til «xterm», fungerer det. Vanligvis blir denne satt til «screen» når du starter en screen-sesjon.

Permanent fiks:

1. Åpne ~/.bashrc
2. Legg til «alias screen='screen -T xterm'» i bunn
3. Lagre og smil

Takk, internett.

«You Wouldn't Steal A Car»-parodien «You Wouldn't Download A Car».

Som de fleste andre over middels IKT-interesserte mennesker i dette land garantert har lagt merke til, pågår det til stadighet heftige diskusjoner rundt dette med ulovlig fildeling, eller ulovlig distribusjon av opphavsrettbeskyttet materiale. Det som gjerne blir diskutert er ikke skyldspørsmålet – der jeg regner med at de fleste er enige i at fildeling er fyfy – men hvordan disse delerne skal tas. Grunnet metodene som hittil har blitt benyttet for å avsløre identiteten til disse «piratene» gjerne går på personvernet løs, er det gjerne dette temaet som er omdiskutert.

I 2006 fikk advokatfirmaet Simonsen konsesjon av Datatilsynet for å drive overvåking og logging av ulovlig fildeling i Norge. Denne konsesjonen var unik av sitt slag, men for Simonsens klienters del var nok dette bare ypperlig, eller i hvert fall ett skritt i riktig retning. Deres retning. Vi har alle hørt om hvordan interesseorganisasjonene for film- og platebransjen massakrerer livet til vanlige dødlige i USA og ender opp som gjeldsslaver med bøter i størrelsesorden formuen til en familie på Bygdøy.

Slik jeg føler det, er det nettopp slike tilstander disse organisasjonene også vil ha hit. Ved å la private aktører jakte ned «pirater», avsløre identiteten deres og deretter gå til sivilt søksmål, kan det fort bli triste eksempler, også her i Norge. For ærlig talt, å legge ut en CD på The Pirate Bay bør jo selvfølgelig koste deg mer enn om du skulle finne på å voldta ei jente på vei hjem fra byen, for å sette det veldig på spissen.

For ikke å skeie helt ut og bli oppfattet som Jack Sparrow selv, må jeg nesten påpeke at jeg på ingen måte føler at piratkopiering er rette veien å gå, men som snart hele IKT-Norge har påpekt, lar også de gode, billige og lovlige løsningene delvis vente på seg. I senere tid har riktignok flere gode dukket opp. Platekompaniets nettløsning i samarbeid med Telenor er ett av de, men det finnes òg forbedringspotensiale, spesielt hva pris angår. Og så har du Spotify. Jeg betaler gjerne 49 eller 99 kroner i måneden for et musikkarkiv i den størrelsesorden, og det skal innrømmes at jeg ikke har lastet ned en eneste plate ulovlig etter jeg fikk meg Spotify-konto. Det føles godt.

Problemet her er derimot hvordan film- og musikkbransjen tar fatt i problemet på og samtidig kriminaliserer en hel generasjon. En heksejakt der private aktører i regi av platebransjens lakeier tar over jobben til Politiet, er neppe noe man ønsker. De skyver sine potensielle kunder lenger og lenger unna seg i et bittert håp om å kunne få fatt i et par som de kan saksøke livskiten ut av. Er det virkelig slik bransjen skal livnære seg i fremtiden? Jeg blir trist.

Hjemmelaget 3-pin-til-RS232-kabel

Som den korte tittelen sier: her er altså avhandlingen til det rent praktiske som gjennomføres for å lage en egen monitor- eller konsollkabel for en BreezeNet PRO.11 SA-10D.

Det var på senhøsten i 2009 at jeg fikk med meg at en bror hadde ryddet på loftet. Han skulle kvitte seg med en trådløs sender med antenne. Selvfølgelig måtte jeg ha den.

Dette viste seg imidlertid å være utstyr som en gang i tiden kostet. Dyrt. I populærtiden og da trådløst nettverk ikke var allemannseie, kunne man kjøpe dette utstyret og koble seg opp mot en av Universitetets, Høgskolens eller Handleshøgskolens trådløse sendere, som hendig nok er vel plassert rundtom på forskjellige tak til fakulteter og avdelinger. Til og med rådhustaket. Mottakerne har gjerne en rekkevidde på 1-3 km, noe som holder for meg, siden jeg nylig flyttet til Gyldenpris og har så å si fri sikt ned til Høyteknologisenteret og taket deres.

Moroa startet selvfølgelig tidlig med defekt adapter, men Clas Ohlson reddet meg der. Så var det selve boksen. Den så ut til å slå seg av og på hele tiden. Irriterende, tenkte jeg. Etter flere mislykkede forsøk på å motta IP fra boksen automatisk, stusset jeg plutselig over porten merket "mon." bak. Dette måtte undersøkes. Et par nedlastede PDF-er senere falt konklusjonen på at det var via denne 3-pins "mon."-porten man konfigurerer enheten. Og det via seriekabel.

Slik kabel er ikke allemannseie slik som 802.11a/b/g/n-nettverk er i dag. Dessverre, men Google ga meg atter en gang et godt treff. Et forum der en av brukerne forklarer fint hvordan man lager en slik kabel helt på egenhånd. Her er min erfaring:

1. 

   CD-ROM-lydkabel

   Se til at du har COM/serie/RS-232-port på maskinen din. De fleste bærbare PC-er sluttet å levere dette for leeenge siden, og man må som oftest gå til anskaffelse av en USB-til-RS-232-kabel, slik jeg selvfølgelig hadde fra før, som den gode entusiast jeg er.

2. Få tak i en seriekabel, type hunn. Klipp den i to med en lengde du føler deg trygg på å jobbe med. Fjern den ytre isolasjonen og klø deg i hodet over ledningene.
3. Få tak i en slik rar lydkabel man i gamledager brukte mellom CD-ROM og hovedkort. Denne har fire pinner i ene enden, men den ytterste pinnen kan klippes eller skjæres bort, og ledningen flyttes slik at man får tre pinner. Skjær av den ytre isolasjonen på denne òg.
4. 

   Layout for 9-pinners D-Sub-kabel

   Så gjelder det å finne ut av hvilken ledning pinne 2, 3 og 5 på seriekabelen representerer. Jeg laget en simpel ledningssjekk ved hjelp av et batteri, to ledninger og et voltmeter. Finn også ut hvilke ledninger som representerer de forskjellige pinnene på lydkabelen, men dette går som oftest fint da fargen vanligvis er veldig synlig.

5. Isolasjonen på de tynne ledningene fjernes. Litt ømfintlighet anbefales, da både isolasjon og kobber ikke er av den mest robuste sorten. Følgende ledninger skal kobles:
   1. Pinne 2, seriekabel -> pinne 1, lydkabel
   2. Pinne 3, seriekabel -> pinne 2, lydkabel
   3. Pinne 5, seriekabel -> pinne 3, lydkabel
6. Koble til USB-til-serieportkabelen din, koble din hjemmelagede monitorkabel i og åpne et serieportterminalprogram. I Ubuntu har man et fint og enkelt et som heter «gtkterm». Bruk følgende oppkoblingsoppsett:
   

   Port: /dev/ttyUSB
   Speed: 9600
   Parity: none
   Bits: 8
   Stopbits: 1
   Flow control: none

7. Det kan hende du ikke får tilgang til å gjøre endringer i oppsettet "ut av boksen". I så fall må du navigere deg inn på Access control -> Change User Access -> Installer. Standardpassordet her er «user». Prøv gjerne med både stor og liten U. Et lite hint for å gå tilbake i menyen er for øvrig å bruke venstre piltast på tastaturet.
8. Smil i et lite øyeblikk helt til du innser at du har tatt deg vann over hodet hva konfigurering av enheten angår.

Google Chrome, Sparebank 1 og BankID

Noen har kanskje fått det med seg fra før av, men jeg gjentar gjerne. I lang lang tid har jeg irritert meg over blant annet treg innlogging i Sparebank 1 sin nettbankløsning fra Firefox, samt en ikke-tilstedeværende støtte i Google Chrome.

Etter en del feilsøking i det siste, har jeg kommet frem til at dette skyldes bruk av den utdaterte <applet>-taggen for å laste inn BankID-appleten. Jeg har nylig informert Sparebank 1 om dette, og forhåpentligvis får de byttet om og tatt i bruk <object>-taggen i stedet. Inntil videre kan man benytte seg av en flott utvidelse til Google Chrome / Chromium, tilfeldigvis utviklet av undertegnede.

Utvikling av utvidelsen førte til tider til massivt hårtap, spesielt når bruk av JavaScript-rammeverk viste seg å være umulig grunnet restriksjoner på <applet>-elementet i DOM. Dette førte til at alt måtte skrives med native JavaScript, og en del, la meg kalle de "fiffige", løsninger ble brukt. Blant annet regex-parsing av ren HTML for å hente ut attributter. I tillegg til at den beholder alle attributter og eventuelle underelementer av typen <param>, legger den til attributten «type», med verdien «application/x-java-applet».

Uansett, den fungerer i nettbanken til Sparebank 1. Den er skrevet generisk, så den bør fungere på andre nettsider òg, men dette er en tidlig utgave og er neppe 100% feilsikker. Forhåpentligvis skaper den ikke problemer på andre sider som fremdeles bruker <applet>-taggen (dessverre er det en del).

Utvidelsen har fått det populærtekniske navnet «Applet2Object» og er å finne her: https://chrome.google.com/extensions/detail/djgfnbkiakemcmleeihmdngpamaknnem

Oppdatering: om noen er interessert i å se hvor lite kode som hadde vært nødvendig ved bruk av jQuery, er dette å finne her. Det fungerte i en periode og på enkelte sider, men ikke hos Sparebank 1.

Tjenesten heter bare Tweak.tk, og leveres av de som administrerer toppnivådomenet .tk, nemlig Dot.tk.

Jeg har laget en enkel JavaScript-snutt som enkelt kan lenkes opp mot bokmerkelinjen din, enten ved å manuelt opprette en snarvei med følgende URL:

javascript:window.open('http://api.dot.tk/tweak/shorten?long='+encodeURIComponent(location.href), 'tweaktk', 'toolbar=0,status=0,width=600,height=300');

eller ved å klikke og dra følgende lenke opp til bokmerkelinjen din: Tweak.tk.

Æ, ø og å i programmer kjørt via Wine

Wine sluttet å støtte Æ, Ø og Å. Siden det ikke bare gjaldt Spotify falt konklusjonen raskt på det faktum at det var et tegnsettproblem.

På en annen maskin jeg hadde installert Lucid på, var ikke dette tilfellet, dermed startet jeg enkelt med å analysere forskjellene i de forskjellige dotfilene, og til slutt fant jeg ut at LANG-variabelen på maskinen med problemene var «nb_NO.utf8», mens på den som fungerte var den satt til «nb_NO.UTF-8».

Jeg er dog litt usikker på hvordan det ordnet seg, men jeg merget mye av standard-bashrc-en til Ubuntu med den jeg hadde fra før (uten at jeg hadde satt LANG der tidligere), samt bekreftet at /etc/default/locale var satt korrekt.

Panelene henger og er skurrete etter innlogging

Av og til er ikonene og indikatorene i toppanelet i GNOME skurrete, forvridde, malplasserte eller borte etter innlogging. En enkel «killall gnome-panel && gnome-panel &» ordner for øvrig dette, men det er unødvendig å kjøre hver gang etter innlogging. En bug opprettet i desember i fjor kan passe inn under beskrivelsen min, men det har vært heller laber aktivitet rundt denne siden i februar.

Løsningen ble å laste ned kilden til siste versjon av mozplugger manuelt, kompilere og installer og deretter redigere /etc/mozpluggerrc.

Kildekoden til siste mozplugger-versjon finner du på hjemmesiden. Last ned denne og pakk ut.

Gå inn i en terminal og manøvrer deg frem til mappen du pakket ut mozplugger i, og skriv følgende:

make linux && sudo make install

Rediger så /etc/mozpluggerrc etter oppskrift fra denne siden: https://help.ubuntu.com/community/EvinceMozilla.

OPPDATERING: Dette har på et eller annet vis sluttet å fungere etter oppgraderingen til siste Ubuntu-versjon, Lucid Lynx.

OPPDATERING 2.0: i senere utgaver av Chrome fungerer det om man i /etc/mozpluggerrc heller limer inn linjen «repeat needs_xembed noisy swallow(evince) fill: evince "$file"».

Selv om det finnes veldig mange fine applikasjoner til kundestøtteformål (gitso, Remote Help Assistant), var det få som omgikk NAT-ede nettverk på noe vis. Hamachi og NoMachine NX hadde dog vært en mulighet. Jeg valgte i stedet en hjemmesnekret løsning som jeg kan kontrollere selv ved hjelp av SSH-tunnel og VNC.

Ubuntu har i seg selv støtte for eksternt skrivebord ved hjelp av vino. Oppsett av dette gjøres via System -> Innstillinger -> Eksternt skrivebord.

Deretter setter man opp en SSH-tunnel fra PC-en du vil nå fra nettet til en Linux-server du disponerer (hallo, alle har da dette?)

ssh -R 5090:localhost:5090 <server>

Deretter, fra et tilfeldig sted i den vide verdensveven

vncviewer -via <server> localhost

Om du for eksempel ønsker at dette skal være en permanent løsning som holder seg koblet til serveren, sleng inn følgende i en crontab, da vel:

@reboot while true; do ssh -q -R 5090:localhost:5090 <server>; sleep 10; done

Loopen starter ved oppstart av maskinen og den vil prøve å koble til på nytt om nettet forsvinner.

Veiviser for ny maskinvare

Jeg er en av de få som spiller Guitar Hero på PC-en, uten at jeg ønsker å gå dypere inn på det temaet.

Første gang jeg plugget gitaren i USB-porten, fikk jeg opp denne flotte veiviseren for funnet maskinvare. Tydeligvis manglet jeg driverne. Etter noen søk og research på nettet fant jeg endelig ut at jeg manglet "Xbox 360 Accessories Software", som enkelt kan lastes ned fra Microsoft.

Voila!

PS! Det kan også anbefales å laste ned siste patchen til Guitar Hero III til PC.

Google Apps

Inntil i dag har jeg benyttet meg av Tek.nos e-postservere for mitt eget domene, men nå er den tid altså over. Etter en del av Google Apps Standard Edition, som er gratis, har jeg følt meg trygg nok på å starte en migreringsprosess for mitt eget primærdomene.

Før migreringen kunne finne sted måtte jeg naturlig nok ha tilgang til DNS-serveren for domenet mitt. Dette hadde jeg da ikke, siden dette også var noe jeg har fått vertet på Tek.no sine servere. Jeg prøvde ut et knippe med gratistilbydere av DNS-tjenester i forkant (freedns.afraid.org, xname.com, ZoneEdit, EveryDNS), men ble aldri helt tilfreds med noen av de. Et Google Docs-dokument med en enkel liste over de forskjellige tilbyderne og hva mulighetene der var, kom til nytte. Helt til slutt falt jeg ganske enkelt og greit på Domeneshop sine, siden jeg har alle mine domener der. Byttet ble gjort rundt klokken halv fire, natt til fredag, og cirka klokken halv fem var DNS for domenet operativt igjen.

Migreringen av e-post kunne jeg egentlig bare gjort med Thunderbird siden man bare kan dra og slippe e-post i mellom forskjellige kontoer, men dette fant jeg ikke ut av før det var for sent. Jeg endte opp med å bruke et hendig perl-skript (imapcopy.pl), takket være tips fra hyggelige folk på BLUG (som vanlig). For å få skriptet til å fungere med SSL under Ubuntu måtte imidlertid pakken "libio-socket-ssl-perl" installeres.

Forbaskede interne høyttaler-pip!

Kom over et utrolig irriterende problem i dag idet jeg entret Windows XP for første gang på mange måneder: den interne høyttaleren.

Hver gang jeg drar og slipper volumkontrolleren nede i høyre hjørne så piper den. HØYT. Dette gjelder i hvert fall min ThinkPad T60p. I Ubuntu har jeg løsningen for slikt for meg, men i Windows var dette å deaktivere den en ukjent problemstilling.

Løsningen er som følger:

1. Åpne enhetsbehandleren
2. Klikk på "Vis" og "Vis skjulte enheter"
3. Utvid seksjonen "Drivere som ikke er Plug and Play-kompatible"
4. Dobbeltklikk på "Beep"
5. Klikk på fanen "Driver"
6. Klikk på "Stopp" (dette stopper den NÅ)
7. Klikk deretter på "OK"
8. Velg å ikke starte datamaskinen på nytt
9. Dobbeltklikk på "Beep" nok en gang
10. Velg fanen "Driver" nok en gang
11. Endre valget i rullgardinmenyen "Oppstart" til "Deaktivert"
12. Klikk på "OK"
13. Velg selv om du vil starte på nytt nå, men dette er ikke nødvendig siden du allerede har slått den av

Nå vil altså den interne høyttaleren være deaktivert for all fremtid (forhåpentligvis) og jeg lære at Windows ikke er for meg.

Om jeg vil at «gnome-open» og «xdg-open» skal støtte dette, må jeg inn i GConf og redigere litt nøkler Åpne en terminal og kjør følgende kommandoer:

gconftool-2 -t string -s /desktop/gnome/url-handlers/spotify/command "/home/user/bin/spotify.bash %s"
gconftool-2 -s /desktop/gnome/url-handlers/spotify/needs_terminal false -t bool
gconftool-2 -s /desktop/gnome/url-handlers/spotify/enabled true -t bool

Der «/home/user/bin/spotify.bash» representerer et script eller liknende som åpner Spotify med tilhørende argumenter (se under).

#!/bin/sh
exec wine "C:\Program Files\Spotify\spotify.exe" /uri "$@"

spotify:track:6JEK0CvvjDjjMUBFoXShNZ

Sørg for å gi skriptet tillatelse til å bli eksekvert/kjørt. Dette ved å kjøre kommandoen «chmod 755 /home/user/bin/spotify.bash».

Om det ikke fungerer, prøv å bytt ut "C:\Program Files\Spotify\spotify.exe" med "C:\Programfiler\Spotify\spotify.exe", som gjerne er tilfellet om du har norsk Ubuntu.

Og som om det ikke var nok – det holder visstnok å gjøre dette for å få Firefox til å støtte Spotify sitt lenkeskjema og!

Det som slo meg først var de visuelle endringene, selvsagt. Ubuntu har fiffet opp oppstarten, og nå har man kun en sort bakgrunn med en hvit Ubuntu-logo, lik Mac sin oppstart med hvit bakgrunn og sort logo. Noen vil da kanskje si at det er tåpelig å prøve og være "Mac", men ingen vil da nekte for at Mac er et estetisk fint operativsystem, og kan man virkelig klandre et operativsystem for å strebe etter å se bra ut, og i tillegg – være best?

Ikonene i Ubuntu har fått en oppfriskning. I statusområdet ved klokken har alle standardikonene blitt byttet ut med simplistiske grånyanserte ikoner, og som man sier i minimalismen – «less is more». Ubuntu One er også nytt i Karmic, som er en tjeneste som gir brukerne mulighet til å synkronisere filer mot nettet (eller "nettskyen"), og alle brukere får 2 GB gratis lagringsplass totalt, eller 50 GB om man er betalingsvillig.

Andre nyheter er den selvskrevne nye versjonen av Firefox (3.5), Empathy erstatter Pidgin som standard direktemeldingsklient (personlig synes jeg «emesene» er mye penere) og Ubuntus «Software Center». Sistnevnte er et program du enkelt kan administrere installasjon og fjerning av programmer og pakker i Ubuntu i et fint og oversiktlig grensesnitt.

Men, alle nyheter til side, noen problemer har det også vært underveis. Mange av feilene jeg har opplevd har blitt rettet opp i, men noe arbeid gjenstår fremdeles:

CTRL+ALT+Backspace

Siden man har gått vekk fra den tradisjonelle xorg.conf i den siste versjonen av Ubuntu, må man konfigurere den såkalte «DontZap»-en selv. Det har blitt flyttet inn til tastaturutformingsinnstillingene (System -> Innstillinger -> Tastatur -> Utforminger -> Alternativer for utforming... -> "Key sequence to kill the X server").

CTRL+ALT+F1

Bytte til TTY1 fungerte heller dårlig etter oppgraderingen. Dette viste seg å være en feil i pakken «usplash» som gjorde at et bytte av virtuell terminal førte til at svgalib "spyr" over alt. For å sitere fra feilfiksen:

Move the console restoration into an atexit() function registered before the one from the svga or bogl backends; that way switching the VT doesn't result in svgalib having a panic attack and vomiting all over everything

Summende lyd etter 10 sekunder stillhet

Dette er en feil med Intel HDA-driveren til ALSA, som av en eller annen grunn fører til at en høy summende lyd trer inn etter 10 sekunder uten bruk av lydressurser på PC-en. Ved å kommentere ut en linje i /etc/modprobe.d/alsa-base.conf relatert til strømsparing og lydressursdvale, forsvinner problemet. En skikkelig fiks kommer forhåpentligvis etter hvert.

"Klar for innlogging"-lyd ved oppstart

Etter at Ubuntu har gått over til bruk av GDM2, har muligheten for å slå av denne lyden forsvunnet, eller rettere sagt – ikke implementert grafisk enda. Alternative løsninger finnes dog. I feilrapporteringen blir det nevnt forskjellige løsninger som involverer manipulering av nøkler i GConf (à la «regedit» i Windows) for brukeren «gdm».

Ved å kjøre kommandoen

sudo -u gdm dbus-launch gconftool-2 --set /desktop/gnome/sound/event_sounds --type bool false

eventuelt:

sudo su gdm -c "gconftool-2 --set /desktop/gnome/sound/event_sounds --type bool false"

forsvant lyden ved innlogging for min del.

Oppdatering: nå i ettertid har det dukket opp et administrasjonsprogram for GDM2 på denne siden: https://launchpad.net/gdm2setup

Tastaturoppsett

Dette er ikke direkte relatert til Karmic, men mer GNU/Linux generelt. Etter en e-post til listen «l18n-no-ping» av Karl Ove Hufthammer ble jeg inspirert til å endre det norske tastaturoppsettet for å få inn en enkel tastekombinasjon for tankestrek (–), trademark-symbolet (™) og promilletegnet (‰). Disse tre med henholdsvis kombinasjonene ALT GR+-, ALT GR+SHIFT+R og ALT GR+SHIFT+5. Endringene ble gjort i /usr/share/X11/xkb/symbols/no som beskrevet i tråden. Differansefil er tilgjengelig her.

Jeg hadde lenge forhåpninger om at denne endringen kom inn i Karmic før den ble lansert, men det har ikke vist seg å være tilfellet. Enten er det ikke siste versjon av X.org i Karmic, eller så har Ubuntu valgt å ikke ta i bruk dette (noe som ville vært litt merkelig). Uansett – etter å ha gjort endringene manuelt, fungerer de ypperlig!

Her forleden skulle jeg endre passordet på en D-Link DIR-635-ruter her jeg bor. Jeg tenkte jeg skulle være spenstig og bruke spesialtegn i passordet og gikk for eurotegnet (€). Etter å ha lagret og logget ut av administrasjonsgrensesnittet, prøvde jeg å logge inn med det nye passordet. Til all forbauselse fungerte det ikke.

Jeg fikk litt panikk, tenkte masse gale tanker og ble irritert, spesielt siden ruteren står i en annen leilighet her vi bor så jeg hadde ikke mulighet til å tilbakestille den. I frustrasjon, twitret jeg om "uhellet", og til overraskelse fikk jeg også svar. Tegnsettproblemer.

Jeg prøvde enkelt å skrive passordet i en tekstfil og bruke «iconv» på den fra UTF-8 til latin1, men det fungerte ei. Omvendt, derimot. Deretter kopierte jeg den tilsynelatende brukne teksten inn i passordfeltet og logget inn, og voila! Dog må det sies at å lagre dataene som UTF-8, men sende de i latin1 uten å konvertere kanskje er litt... dumt, D-Link!

iconv -f latin1 -t utf8 fil-med-eurotegn-i

Brukken autentisering i Ubuntu

En sen kveld der jeg prøvde å få fingeravtrykkleseren på laptopen til å fungere skikkelig i Ubuntu, klarte jeg å ødelegge /etc/pam.d/common-auth-filen, mildt sagt. All autentisering brakk, og bruk av «sudo» ga meg kun

Sorry, try again.
Sorry, try again.
Sorry, try again.
sudo: 3 incorrect password attempts

En stund var jeg redd for å slå av PC-en, så jeg søkte hjelp på IRC. Ikke var det bare en løsning heller:

1. Starte maskinen på nytt og velge "Recovery mode" i oppstarteren, deretter fikse common-auth, eventuelt kjøre «pam-auth-update»
2. Starte maskinen på nytt, redigere oppstartskommandoen og legge til "init=/bin/bash" i kjernekommandoen, deretter montere filsystemet på nytt («mount -o remount,rw /») og redigere filen, eventuelt kjøre «pam-auth-update»
3. Starte opp en Live-CD, montere partisjonen og fikse filen, eventuelt bare kopiere standardfilen fra Live-CD-en.

Twitter-klient

Jeg liker veldig godt å eksperimentere og prøve ut ny programvare, og i det siste har jeg prøvd å finne en grei lokalklient for blant annet Twitter, og per i dag står jeg fast på Gwibber. Litt vesentlig å bemerke at det her ikke er den stabile utgaven, men den "ustabilte" 2.0-utgaven (jeg har ikke hatt noe problemer med den). Det eneste jeg synes var kjedelig, var at den kun lastet inn de siste 20 tweetsene, og det blir fort litt i minste laget når man følger over 100 personger og går til sengs. Mye kan skje på åtte timer.

Jeg var beredt på å sende inn et funksjonalitetsønske, men før den tid fant jeg ut at løsningen var enklere:

1. Start «gconf-editor»
2. Naviger deg frem til /apps/gwibber/accounts/foo, der "foo" er ID-en til kontoen din.
3. Legg til en ny heltallsnøkkel kalt "receive_count" og skriv inn hvor mange innlegg som skal lastes
4. Oppdater (CTRL+R)

Svaret fant jeg imidlertid her, og det viser seg å være en gconf-setting de ikke har implementert i grensesnittet enda.

Tillegget "Last Tab Close Button" ordner biffen!

I morgen (eller i dag, etter klokkeslettet å dømme) har jeg min første matteprøve. Forberedt? Veeeel, ikke veldig.

Stewie i Family Guy er morsom.

Kort fortalt har jeg da lagt til en sjekkboks i innstillingene som gjør at du kan slå dette av og på. Den er standard PÅ.

Widgeten kan hentes her: http://dump.karlstad.be/widgets/

I dag har jeg vært på ICA og kjøpt Sport Lunch. Du vet, den gode sjokoladen vi alle elsker. Den minner meg om den svenske Kex-sjokoladen, som jeg bare elsker. Ikke så rart siden det er Cloetta som lager begge. Her til lands får vi den bare på IKEA, men der kun i pose med 10 små plater. Ellers har vi sitti/liggi på sofaen og klådd på PC-en eller sett på Family Guy.

På torsdag var Marte ute og jeg satt inne alene.

På fredag var jeg og Marte ute og møtte en venn av henne som jeg endte opp med å stikke ut med seinere. Først etter å ha vært hos oss og drukket øl og spist popcorn.

På lørdag  var jeg ute med Marte og ei venninne og tok et par øl på Biskopen og Naboen.

Alt i alt en kjempekjekke helg. Ja, «kjekke» som Eli Kari Gjengedal sang det. TV 2 girer opp frem mot premieren på X-Factor og i dag rappet Jon Hartvig Børrestad House of Pains "Jump Around" på TV 2 Sporten.

Bilder følger. Party on.

Bildene er tatt av fotograf Marte Bogstad.

Det første vi trenger å gjøre er å sjekke ut siste versjon fra Subversion-depotet til Spotify:

svn co https://despotify.svn.sourceforge.net/svnroot/despotify/src despotify

Eventuelt kan man laste ned hele «src»-mappen som en tarball.

Deretter installerer vi alle biblioteker som Despotify krever. De har tydeligvis ikke fått med seg alle dependencies på hjemmesidene sine, så her er pakkene jeg måtte installere:

sudo apt-get install build-essential libssl-dev zlib1g-dev libvorbis-dev libtool libpulse-dev libgstreamer-plugins-base0.10-0 libgstreamer0.10-dev libao-dev libncursesw5-dev

Deretter kompilerer vi Despotify og går inn i mappen clients/despotify og kjører «despotify»

make && ./clients/despotify/despotify

Du vil bli bedt om å taste inn brukernavn og passord, og i motsetning til den gamle versjonen så slipper man å angi brukernavn og passord som klartekstargumenter.

Grensesnittet har også kommandolinje som man får opp ved å skrive «:», akkurat som i vim. For eksempel kan man skrive «:connect» for å koble til, der man da får spørsmål om brukernavn og senere passord.

svnadmin dump /sti/til/repo /sti/til/dumpfil

Samtidig var jeg nødt til å endre URI-en til et depot, og dette ble gjort enkelt og greit med «svn switch»

svn switch --relocate svn+ssh://foo.bar/svn/repo svn+ssh://foo.baz/svn/repo

Ellers har jeg prøvd å finne ut om Google har noe eget API for uthenting av Pagerank, noe det viser seg at de ikke har, dessverre.

I kveld kom jeg til å ta en kikk innom serverside.no og deres pagerank-sjekker. "N/A". Hva i alle? Det fikk meg til å tenke på at WordPress faktisk ikke slenger på meta-tagger selv, og plugins må til for å ordne denne biffen. Installasjon av "All in one SEO pack" og "Google Sitemap XML generator" gjorde biffen. Ikke det, jeg har registrert siden hos Google og fått den inn under Webmaster Tools for lenge siden.

Så, nå får vi se, da. Kanskje går pageranken opp etter hvert. I'll keep you posted.