EDBloggen

Alexander Karlstad. Blogger hovedsakelig om Linux og sånt.

Arkiv for kategorien «Ytringer»

Alle skal få!

ingen kommentarer

Tux - Linux-maskotten

Som flerårig Linux-bruker funderer jeg til stadighet over hvorfor ikke flere benytter seg av mulighetene som ligger her. En Linux-distribusjon, som det blir kalt, er en sammensetning av den såkalte Linux-kjernen og en god håndfull nytteprogrammer som til slutt utgjør et fullverdig operativsystem, på lik linje med Windows og Mac OS.

De fleste av oss starter nok nemlig her, nemlig med Windows eller Mac, nettopp fordi det er markedsdominerende. Man har det på skolen, man har det på jobb og man har det på PC-en eller Mac-en når man kjøper den, og så lenge det fungerer, tar vi oss ikke bryet med å bytte det ut eller prøve noe annet. I Windows er det ikke ukjent med sikkerhetsmangler og uvitenhet hos brukeren som gjerne fører til at man får virus og hele maskinen må settes opp på nytt. Eller så blir bare maskinen fylt opp med alt mulig rot av applikasjoner og filer at man rett og slett må ty til akkurat det samme for å få opp ytelsen igjen.

Akkurat dette har jeg vært utsatt for i en årrekke. Helt til jeg i 2007 begynte å bruke Ubuntu. Ikke alle vet det, men man har flere klare fordeler med en Linux-distribusjon i forholdt til blant annet Windows. La meg liste opp de viktigste:

  1. Bedre utnyttelse av gammel maskinvare – en gammel maskin vil gjerne oppleves raskere og mer effektiv med en Linux-variant enn Windows
  2. Bedre sikkerhet – på grunn av måten Linux fungerer på, har man ikke samme svakheter som i Windows, og det skal mye mer til å få virus (de er også så å si fraværende i Linux), og antivirusprogram er langt i fra et must
  3. Det er gratis – du betaler null og niks for bruk og nedlasting
  4. Større brukerfrihet – du kan gjøre hva du vil, når du vil og man har ingen «storebror ser deg»-bakdør som blant annet har blitt nevnt om Mac og Windows. Kildekoden er også fritt tilgjengelig om du ønsker å granske denne.
  5. God maskinvarestøtte fra første sekund – installasjon av drivere for grafikkortet, lydkortet eller chipset er nødvendig. Det er i all hovedsak «plug and play» siden alle drivere er en del av Linux-kjernen
  6. Mange Windows-programmer kan også kjøres i Linux – dette ved hjelp av programvare kalt «Wine», men det er som oftest de største og mest populære programmene som fungerer best til dette

Av ulempene, kan det nevnes at:

  1. Windows- og Mac-spesifikk programvare ikke fungerer
  2. Spill du benytter deg av i Windows, fungerer gjerne ikke i en Linux-distribusjon (dog, noen kan fungere ved hjelp av «Wine»)

Dette er kun noen få av fordelene og ulempene, men i hovedsak føler jeg at det er fordelene som ligger best an her. For de som ikke er hardbarkede «gamere», vil man ikke ha store irritasjonsmomenter ved å gå over til for eksempel Ubuntu. Av private eksperimenter kan jeg nevne at PC-en til min far har Ubuntu, og han har ikke problemer med dette da han kun bruker den til å lese e-post, surfe på nettet, spille kabal og gjøre «kontorarbeid». Min mindre datakyndige venninne kjøpte seg også en liten mini-PC for et halvt års tid, og jeg overbeviste henne til å la meg installere Ubuntu også på denne, og dette har vist seg å fungere bra i ettertid.

OpenOffice.org – den mest populære kontorpakken til Linux

Man har altså i hovedsak de samme mulighetene med en Linux-distribusjon som i Windows, hvis man ser bort i fra spill og noen spesielle programmer til Windows, men som oftest har man ekvivalenter, slik som OpenOffice i stedet for Microsoft Office, og GIMP i stedet for Photoshop, og Pitivi i stedet for Windows Movie Maker, og Pidgin i stedet for MSN (pidgin støtter for øvrig også Facebook-chat, Gmail-chat og en haug av andre chat-tjenester) og... ja, listen er lang. I tillegg er som oftest alt dette ferdig installert og klart til bruk med en gang, i motsetning til Windows hvor man gjerne må bruke noen timer på å installere alt dette selv!

Om du bruker Windows i dag, kan du laste ned Ubuntu og installere det "i Windows", slik at du kan velge når du starter maskinen din om du vil bruke Windows eller Ubuntu akkurat nå, og om du prøver i noen timer, dager eller uker og ikke er fornøyd, kan du bare starte Windows og fjerne Ubuntu fra "Legg til og fjern programmer" i kontrollpanelet.

Så spør jeg deg – er du villig til å prøve?

Skrevet av Alexander Karlstad

3. november 2010 klokken 03.17

Ulovlig fildeling med personvern til følge

ingen kommentarer

«You Wouldn't Steal A Car»-parodien «You Wouldn't Download A Car».

Som de fleste andre over middels IKT-interesserte mennesker i dette land garantert har lagt merke til, pågår det til stadighet heftige diskusjoner rundt dette med ulovlig fildeling, eller ulovlig distribusjon av opphavsrettbeskyttet materiale. Det som gjerne blir diskutert er ikke skyldspørsmålet – der jeg regner med at de fleste er enige i at fildeling er fyfy – men hvordan disse delerne skal tas. Grunnet metodene som hittil har blitt benyttet for å avsløre identiteten til disse «piratene» gjerne går på personvernet løs, er det gjerne dette temaet som er omdiskutert.

I 2006 fikk advokatfirmaet Simonsen konsesjon av Datatilsynet for å drive overvåking og logging av ulovlig fildeling i Norge. Denne konsesjonen var unik av sitt slag, men for Simonsens klienters del var nok dette bare ypperlig, eller i hvert fall ett skritt i riktig retning. Deres retning. Vi har alle hørt om hvordan interesseorganisasjonene for film- og platebransjen massakrerer livet til vanlige dødlige i USA og ender opp som gjeldsslaver med bøter i størrelsesorden formuen til en familie på Bygdøy.

Slik jeg føler det, er det nettopp slike tilstander disse organisasjonene også vil ha hit. Ved å la private aktører jakte ned «pirater», avsløre identiteten deres og deretter gå til sivilt søksmål, kan det fort bli triste eksempler, også her i Norge. For ærlig talt, å legge ut en CD på The Pirate Bay bør jo selvfølgelig koste deg mer enn om du skulle finne på å voldta ei jente på vei hjem fra byen, for å sette det veldig på spissen.

For ikke å skeie helt ut og bli oppfattet som Jack Sparrow selv, må jeg nesten påpeke at jeg på ingen måte føler at piratkopiering er rette veien å gå, men som snart hele IKT-Norge har påpekt, lar også de gode, billige og lovlige løsningene delvis vente på seg. I senere tid har riktignok flere gode dukket opp. Platekompaniets nettløsning i samarbeid med Telenor er ett av de, men det finnes òg forbedringspotensiale, spesielt hva pris angår. Og så har du Spotify. Jeg betaler gjerne 49 eller 99 kroner i måneden for et musikkarkiv i den størrelsesorden, og det skal innrømmes at jeg ikke har lastet ned en eneste plate ulovlig etter jeg fikk meg Spotify-konto. Det føles godt.

Problemet her er derimot hvordan film- og musikkbransjen tar fatt i problemet på og samtidig kriminaliserer en hel generasjon. En heksejakt der private aktører i regi av platebransjens lakeier tar over jobben til Politiet, er neppe noe man ønsker. De skyver sine potensielle kunder lenger og lenger unna seg i et bittert håp om å kunne få fatt i et par som de kan saksøke livskiten ut av. Er det virkelig slik bransjen skal livnære seg i fremtiden? Jeg blir trist.

Skrevet av Alexander Karlstad

5. juli 2010 klokken 02.55

Om Wimp og Spotify

6 kommentarer


Spotify. Foto hentet fra http://www.flickr.com/photos/rsms/560244682/ (CC 2.0 NC-lisens)

Spotify kjenner sikkert de fleste til nå. Svensk-startet firma med programvare som baserer seg på å lytte til musikk ved hjelp av direkteoverføring. Spotify finnes i gratisversjon med reklame, samt betalversjon (Spotify premium), følgelig uten reklame.

Wimp er en norskutviklet tjeneste lik Spotify, utviklet av Aspiro i samarbeid med Platekompaniet og Djuice (Telenor). Wimp er foreløpig kun i beta og man må ha invitasjon for å få en smakebit av denne norvegiaen. Spotify er for øvrig bygget opp på samme vis, men i blant annet Sverige og Storbritannia kan man nå registrere seg til gratisabonnementet av Spotify uten invitasjon. I Norge, derimot, trenger man fremdeles invitasjon for å kunne opprette en konto. Wimp kommer ikke til å ha noe gratisabonnement, men vil kreve en fast sum i måneden, slik som Spotifys «premium»-abonnement.

Når jeg leser i Dagbladet om de latterlig små summene som mindre plateselskaper får av å være med i Spotifys enorme bibliotek, blir jeg litt trist, men samtidig tenker jeg over realitetene og kommer på at jeg for lenge siden forstod at reklamefinansiering av slikt enten krevde sinnsyke summer av annonsører, eller sinnsyk tålmodighet hos brukeren. Ingen av delene er å foretrekke. I tillegg leser jeg at det kun er 40 000 brukere av Spotify som har valgt å betale(!). Da slår det meg hvor gjerrige visse er. Kan man få det gratis, men med tonnevis av reklame, ja da tar vi det gratis. Personlig betaler jeg, og jeg er fornøyd med det. Ikke bare gjør jeg det for å slippe reklamen, men også for å støtte opp om et utrolig bra tilbud og alternativ til ulovlig nedlasting av musikk, men dessverre er jeg litt skeptisk til hvor lenge de små plateselskapene vil bli værende når de får 19 kroner ut av 55 100 avspillinger.

Jarle Savio i EMI sier til Dagbladet.no at han tror inntektene til plateselskapene vil bedres så snart Spotify blir lansert for fullt og når iPhone-applikasjonen blir tilgjengelig. Denne vil kun være tilgjengelig for betalende brukere. Fra før kan de betalende også slå på høyere bitrate på musikken.

Wimp tror jeg kan bli interessant, og jeg gleder meg litt til jeg får muligheten til å prøve det selv. Det florerer ikke akkurat med nettsteder som deler ut Wimp-invitasjoner, slik som det en gang var med Spotify. Nei, Aspiro har vært litt tilbakeholdne på invitasjonene sine, men det skaper jo bare en større "må ha"-følelse og, dessverre 😛  Det sies at Wimp har et par store band som Spotify ikke har, blant annet Metallica, i tillegg til bedre kvalitet. Espen Lauritzen hos Platekompaniet og Per Einar Dybvik i Aspiro deltok i et nettmøte på Dagbladet.no og kunne fortelle at de benytter AACplus-kodeken på 64 kbps, men kommer til å tilby 160 kbps senere. Spotify benytter Ogg Vorbis 128 kbps for reklameelskerne og 320 kbps med Ogg Vorbis q5-kodeken for de betalende. AACplus er en litt mer avansert kodek enn Ogg Vorbis og 64 kbps i AACplus tilsvarer visstnok Ogg Vorbis 192, mens AACplus 160 tilsvarer Ogg Vorbis 350 kbps.

Så, jeg venter spent på Wimp. Enten i form av invitasjon eller lansering snart.

Skrevet av Alexander Karlstad

12. august 2009 klokken 22.34

Bergens negative førsteinntrykk

7 kommentarer

Grieghallen

For en drøy uke siden var jeg og en av mine fremtidige romkamerater på en liten tredagerstur i Bergen for å gjøre oss kjent i den kommende leiligheten, samt byen og omegn. Etter tre varme og slitsomme dager i norges nest største by, var ikke inntrykket bare positivt, og det er dette jeg føler må få komme for en dag.

  1. Nygårdsparken

    Jeg og en av mine fremtidige romkamerater skulle gå inn i byen. Vi valgte å ta turen innom Nygårdsparken. Østkanten av denne var grei, helt til vi nærmet oss den vestlige delen. Til sammenligning synes jeg det er en fryd å spasere over Plata i Oslo. Der har man i det minste vakter som sirkulerer relativt ofte, folkene er ikke like pågående og har sådan ikke like "frie tøyler". Vi var begge enige om at vi aldri hadde sett og opplevd en slik samling av rusede folk på ett sted, og det var et relativt ubekvemt førstemøte med Nygårdsparken.

  2. Omkjøringer

    Nå som Bybanen blir bygd og lagt, er byen et salig kaos for bilister, og det mer enn før. Masser av gater er stengt tvert av, og i noen tilfeller opplyses det om dette med skilt. Skilting av Omkjøringsveier, derimot, er en detalj man tydeligvis har utelatt.

  3. Buss i Bergen


    Ikke alle er like begeistret for Bergens nåværende kollektivtilbud.

    Her har jeg et par ting på hjertet. I mine øyne er ikke bussene i Bergen og generelt logistikken rundt kollektivtrafikken slik det bør være i norges nest største by!

    1. Rutetabeller

      De er uforståelige. Har du dårlig tid og er, som mange andre, ikke den kjappeste til å regne ut hvor mange minutter det er til bussen er på stoppet ditt, kan du vinke farvel til bussen. Det er nemlig ikke stoppspesifikke tabeller, men alle er like. De lister opp de mest populære (tror jeg) stoppene, og hvor mange minutter det tar for bussen å komme seg dit fra det første stoppet på ruten.

    2. Busstoppene

      ... er i de fleste tilfeller umerket. Er man ny i byen og velger å ta buss, er det ikke akkurat en lek å komme seg av på riktig stopp. Man vet da heller ikke hva man skal se etter i rutetabellene.

      I tillegg til at ett av busstoppene vi var på ikke var merket, visste tydeligvis ingen andre som stod der hva det het heller. Forskjellige svar fikk vi fra de vi spurte.

    3. Bussene

      Har ingen skjermer/display eller stemmer/sjåfør som sier i fra hva som er neste stopp. Takket være det forrige punktet er det herved umulig å finne frem! For å nevne et flott eksempel: i Oslo er alle busser utstyrt med skjermer og automatisk stemme som sier hva neste stopp er, i tillegg til at alle stopp er merket!

Det gjenstår å se om Bybanen blir bedre og eventuelt har en positivt innvirkning på de eksisterende problemene med kollektitrafikken. Jeg la merke til installasjoner av tavler ved minst én bybaneperrong som lignet på sanntidstavler, slik som i Oslo. Kanskje disse vil venne byens innbyggere til dette og etter hvert skape opprør mot bussenes mangel på liknende?

I min søken etter andre frustrerte sjeler der ute, fant jeg, overraskende nok, veldig lite. Det eneste jeg fant var tidligere artikler/blogger av en bussjåfør i Bergen som skrev under pseudonymet "Bussemann" og en artikkel i Bergens Tidende hvor skoleelever klaget over sene busser. "Bussemann"-artiklene tok derimot en slutt i 2008 etter en drapstrussel. Kanskje det er derfor ingen tør å sutre?

Når det gjelder Nygårdsparken, har det tydeligvis vært diskusjoner om hvorvidt rusmiljøet i Bergen skal "flyttes" vekk. I juni 2007, overvar forfatteren Trond Davidsen ett døgn i Nygårdsparken og skrev til slutt en kronikk i BT om dette. I juni 2008, skrev BT at de narkomane får bli i Nygårdsparken, etter et møte mellom byrådsleder/helseråd og representanter for rusmiljøet i Bergen. I juni i år skrev NRK Hordaland om foreningen "Nygårdsparkens Venner" og velforeninger i området rundt Nygårdsparken som har sett seg lei det de kaller "tilrettelegging av narkotikasalg" i parken og vurderer å gå til sak mot kommunen.

For å oppsummere: velkommen til norges nest største by! Jeg kjenner frustrasjonen og irritasjonen feste seg dypt. Bergen har et tydelig logistikkproblem. Hvor er politikerne i dette tilfellet? Er det ingen som tidligere har irritert seg over disse problemene? Hva skal til for å få merket alle busstopp, busstoppspesifikke og forståelige rutetabeller, verning av Bergens største park og skiltede omkjøringsruter ved veiarbeid? HJELP!

Skrevet av Alexander Karlstad

14. juli 2009 klokken 21.00

Optimization WordPress Plugins & Solutions by W3 EDGE