For en ukes tid siden sluttet plutselig hvilemodus på laptopen å fungere , noe som slo meg som veldig uforutsett og merkelig. Ubuntu gjorde nødvendige forberedelser til å gå i hvilemodus og til slutt begynte også hvilemoduslampen å blinke slik den pleier, men skjermen sluknet aldri og stod bare og viste teksten som fortalte hva den gjorde, og CPU-viften gikk fremdeles.
Den daværende kjernen var 2.6.38-10-generic-pae, og når jeg prøvde den forrige, 2.6.38-8-generic-pae, fungerte hvilemodus igjen, noe som gjorde at jeg litt raskt konkluderte med at det var kjernen som var problemet. Jeg fant også en bug som så ut til å passe.
Siden jeg ikke ga meg helt der, fordypte jeg meg litt mer (les: googlet mer), og kom frem til en bug som passet perfekt, som viste seg å være relatert til Virtualbox, som jeg tilfeldigvis også installerte siste versjon av (4.1) rundt samme tidspunkt som hvilemodus sluttet å fungere.
I Virtualbox sin bugtracker var også denne bugen rapportert, og det var en foreslått fiks der. For mitt vedkommende og maskin fungerte den utmerket, og jeg gjengir den i sin helhet her.
Rediger/opprett filen /etc/pm/config.d/unload_modules (som root) og legg inn følgende linje
Hei, visste du forresten at Spotify er å finne til Linux?
Om en av verdens mest populære streamingtjenester av tiden er et av hindrene for at du tør satse på Linux, bør du tenke deg om igjen.
Tidligere har Spotify fungert ved hjelp av Windows-i-Linux-applikasjonen «Wine», men for et par måneder siden, kom Spotify med en prøveversjon av «Spotify for Linux», alt satt sammen i løpet av en helg og med frivillig innsats fra folkene bak Spotify. De liker tydeligvis Linux, og det viser litt av engasjementet som utøves for det åpne miljøet.
Spotify for Linux finnes for tiden i to varianter, en for Debian-baserte distribusjoner (som Ubuntu) og Fedora. De to mest populære distribusjonene, altså.
Installasjonen innebærer å legge til såkalte «pakkebrønner»til distribusjonen din. Selv om dette høres særlig vanskelig og skummelt ut, er det i praksis ikke det. Det er snakk om å legge til et bibliotek som inneholder programvare, i dette tilfellet Spotify.
Det står beskrevet på hjemmesidene til Spotify hvordan man installerer, men for sikkerhets skyld tar jeg det her på norsk og slenger med noen skjermbilder.
OBS! Spotify for Linux fungerer, per i dag, kun for de som betaler for Spotify, altså har Spotify Premium- eller Spotify Ultimate-abonnement! Støtte for brukere med gratiskonto skal visstnok komme i fremtiden.
Åpne terminalen, den finner du under «Programmer» og «Tilbehør»i hovedmenyen øverst på skjermen.
Skriv «sudo bash -c 'echo "deb http://repository.spotify.com stable non-free" > /etc/apt/sources.list.d/spotify.list'» og trykk på enter. Merk at du vil bli bedt om å taste inn passordet ditt.
Skriv deretter «gpg --keyserver wwwkeys.de.pgp.net --recv-keys 94558F59» og trykk på enter.
Deretter skriver vi «gpg --export 94558F59 |sudo apt-key add -» og runder av med enter nok en gang.
Skriv så «sudo apt-get update && sudo apt-get install spotify-client» og bekreft installasjonen ved å taste «y» og enter
Når nedlasting og installasjon er fullført kan du klikke på «Program» og manøvrere deg til «Lyd og video» og åpne Spotify!
Se også skjermbildene nedenfor!
De første tre steg i prossessen
Installasjonen av Spotify i terminalen
Her finner vi altså Spotify i menyen etter installsjonen
For kun et par uker siden kom jeg over en Linux-basert klient for den norske vidunderordboken Clue. Om man allerede har lisens til Clue og er innehaver av ordbokfilene, kan man fint benytte disse for å få et grensesnitt i Linux. Det følger også med filer for et nettgrensesnitt, men dette har jeg ikke begitt meg ut på (enda).
Det var riktignok ikke rett fram og få dette til å fungere, så her er en finfin gjennomgang for å få det til å fungere. Merk at ordboken kun fungerer via terminalen og at det ikke finnes noe GUI (grafisk grensesnitt) for øyeblikket, men der kommer nettgrensesnittet inn. Jeg vil jobbe litt med dette i fremtiden og se om jeg får det til å fungere.
Og tips til alle UiB-studenter: om du har brukerkonto hos UiB, kan du bruke VPN-oppkobling mot UiB sine servere og få tilgang til en god del ordbøker på ordnett.no. Mer informasjon om ordnett.no på IT-sidene til UiB finner du her, mens info om oppkobling mot VPN finner du her.
Legg filene i en egen mappe, for eksempel kalt «clue».
Flytt alle filene fra mappen som heter «emphy-0.1» og inn i mappen «clue2-0.1».
Gå inn i sistnevnte mappe og høyreklikk på filen «clue.py» og velg «Åpne», og når du får spørsmål om du vil kjøre eller vise innholdet, klikker du på «Vis».
Endre innholdet i linje 17 fra «from emphy.terminal import ANSIColor» til «from terminal import ANSIColor».
Endre innholdet i linje 18 fra «from emphy import Singleton» til «from singleton import Singleton».
Endre innholdet i linje 955 fra «dictdirs = [ '/media/data1/clue' ]» til «dictdirs = [ 'CLUEFILER' ]», der CLUEFILER erstattes med stien til mappen hvor du har dine Clue-datafiler.
Åpne en terminal, manøvrer deg frem til mappen «clue.py» ligger, og skriv «python clue.py ORD», der du erstatter ORD med ordet du vil slå opp.
Om man er lysten på å prøve ut Ubuntu, en av de mest populære Linux-distribusjonene, kan man gjøre dette enkelt ved hjelp av en CD eller minnepenn og sette i PC-en og starte den på nytt. Jeg vil anbefale minnepenn da dette er litt raskere og enklere, spesielt for dere med slike mini-PC-er, eller netbooks, som gjerne ikke har CD-ROM.
Fra Windows har dette blitt utrolig lett i de nyeste versjonene av Ubuntu! Du trenger kun ett program, og dette er for å lese av filen du laster ned fra Ubuntus hjemmesider. Her er en skritt-for-skritt gjennomgang av prosessen.
Last ned programmet «Universal USB Installer» herfra.
Når begge filene er lastet ned, åpne filen «Universal-USB-Installer-1.8.1.2.exe».
Klikk deg videre i programmet til du må velge Linux-distribusjonen du vil installere på minnepennen din og velg den versjonen du lastet ned (sannsynligvis er dette Ubuntu 10.10 Desktop i386).
Om filen du lastet ned fra Ubuntus hjemmesider ligger i samme mappen, finner den filen automatisk og velger den for deg
Velg så minnepennen din i listen under. Dette er et bokstavnavn etterfulgt av kolon og en bakover skråstrek (\), men sjekk dette i «Min datamaskin» i forkant slik at du ikke velger en eller annen ekstern harddisk du muligens har koblet til!
Ignorer det siste valget du får opp og klikk på «Create».
Start deretter PC-en på nytt, mens minnepennen står i, og du får opp et velkomstvindu der du får en liste som presenterer en del valg, blant annet om du vil prøve Ubuntu eller installere. Vi velger å prøve.
Ubuntu starter nå opp fra minnepennen. Etter en stund får du et vindu likt det i siste bildet under, hvor du da klikker på «Try Ubuntu».
Du kan nå leke rundt uten at det får konsekvenser! Lykke til!
Som vanlig har jeg lagt ved et par skjermbilder under som kan veilede deg litt i prosessen 🙂
Som flerårig Linux-bruker funderer jeg til stadighet over hvorfor ikke flere benytter seg av mulighetene som ligger her. En Linux-distribusjon, som det blir kalt, er en sammensetning av den såkalte Linux-kjernen og en god håndfull nytteprogrammer som til slutt utgjør et fullverdig operativsystem, på lik linje med Windows og Mac OS.
De fleste av oss starter nok nemlig her, nemlig med Windows eller Mac, nettopp fordi det er markedsdominerende. Man har det på skolen, man har det på jobb og man har det på PC-en eller Mac-en når man kjøper den, og så lenge det fungerer, tar vi oss ikke bryet med å bytte det ut eller prøve noe annet. I Windows er det ikke ukjent med sikkerhetsmangler og uvitenhet hos brukeren som gjerne fører til at man får virus og hele maskinen må settes opp på nytt. Eller så blir bare maskinen fylt opp med alt mulig rot av applikasjoner og filer at man rett og slett må ty til akkurat det samme for å få opp ytelsen igjen.
Akkurat dette har jeg vært utsatt for i en årrekke. Helt til jeg i 2007 begynte å bruke Ubuntu. Ikke alle vet det, men man har flere klare fordeler med en Linux-distribusjon i forholdt til blant annet Windows. La meg liste opp de viktigste:
Bedre utnyttelse av gammel maskinvare – en gammel maskin vil gjerne oppleves raskere og mer effektiv med en Linux-variant enn Windows
Bedre sikkerhet – på grunn av måten Linux fungerer på, har man ikke samme svakheter som i Windows, og det skal mye mer til å få virus (de er også så å si fraværende i Linux), og antivirusprogram er langt i fra et must
Det er gratis – du betaler null og niks for bruk og nedlasting
Større brukerfrihet – du kan gjøre hva du vil, når du vil og man har ingen «storebror ser deg»-bakdør som blant annet har blitt nevnt om Mac og Windows. Kildekoden er også fritt tilgjengelig om du ønsker å granske denne.
God maskinvarestøtte fra første sekund – installasjon av drivere for grafikkortet, lydkortet eller chipset er nødvendig. Det er i all hovedsak «plug and play» siden alle drivere er en del av Linux-kjernen
Mange Windows-programmer kan også kjøres i Linux – dette ved hjelp av programvare kalt «Wine», men det er som oftest de største og mest populære programmene som fungerer best til dette
Av ulempene, kan det nevnes at:
Windows- og Mac-spesifikk programvare ikke fungerer
Spill du benytter deg av i Windows, fungerer gjerne ikke i en Linux-distribusjon (dog, noen kan fungere ved hjelp av «Wine»)
Dette er kun noen få av fordelene og ulempene, men i hovedsak føler jeg at det er fordelene som ligger best an her. For de som ikke er hardbarkede «gamere», vil man ikke ha store irritasjonsmomenter ved å gå over til for eksempel Ubuntu. Av private eksperimenter kan jeg nevne at PC-en til min far har Ubuntu, og han har ikke problemer med dette da han kun bruker den til å lese e-post, surfe på nettet, spille kabal og gjøre «kontorarbeid». Min mindre datakyndige venninne kjøpte seg også en liten mini-PC for et halvt års tid, og jeg overbeviste henne til å la meg installere Ubuntu også på denne, og dette har vist seg å fungere bra i ettertid.
OpenOffice.org – den mest populære kontorpakken til Linux
Man har altså i hovedsak de samme mulighetene med en Linux-distribusjon som i Windows, hvis man ser bort i fra spill og noen spesielle programmer til Windows, men som oftest har man ekvivalenter, slik som OpenOffice i stedet for Microsoft Office, og GIMP i stedet for Photoshop, og Pitivi i stedet for Windows Movie Maker, og Pidgin i stedet for MSN (pidgin støtter for øvrig også Facebook-chat, Gmail-chat og en haug av andre chat-tjenester) og... ja, listen er lang. I tillegg er som oftest alt dette ferdig installert og klart til bruk med en gang, i motsetning til Windows hvor man gjerne må bruke noen timer på å installere alt dette selv!
Om du bruker Windows i dag, kan du laste ned Ubuntu og installere det "i Windows", slik at du kan velge når du starter maskinen din om du vil bruke Windows eller Ubuntu akkurat nå, og om du prøver i noen timer, dager eller uker og ikke er fornøyd, kan du bare starte Windows og fjerne Ubuntu fra "Legg til og fjern programmer" i kontrollpanelet.
Hovedsakelig har jeg kalt meg «Opera-fanboy». I hvert fall i min tid som «Windows-fanboy», men nå i ettertid som jeg er fast bruker av denne Luniksen og hacker-OS-et så har Opera vist seg å være litt mindre stabil. Spesielt med tanke på den ufattelige dårlige støtten for Flash i Linux. Som Håkon Wium Lie selv sa det i et intervju med Digi.no så er Flash-pluginen i Linux svært ressurskrevende og "Linux blir diskriminert i Flash-verdenen". Touché!
I en perfekt verden hadde Opera hatt skikkelige plugins og ikke idiotiske Widgets. Kanskje noe som kan komme i Opera 10, men jeg skal innrømme å ikke være for optimistisk når det kommer til akkurat det. Her om dagen når Aftenposten.no hadde wallpaper-reklamer på forsiden så var det så å si umulig og surfe med Opera der. Fantastisk. Sånt gir jo bare Firefox et enda større forsprang. Samtidig må det jo også sies at Firebug til Firefox er genial. Dragonfly til Opera er, i mine øyne, udugelig. Hvordan noen i det hele tatt orker å bruke den til å debugge DOM og JavaScript, forstår jeg ikke.
Uansett, nok flaming av Opera hittil. I dag gjorde jeg, helt tilfeldig, et søk på Google. Til min store overraskelse (burde egentlig ikke blitt så overasket), fant jeg en implementasjon av Flashblocker til Opera. Denne fungerer så å si akkurat som Flashblock til Firefox/Mozilla, foruten muligheten å høyreklikke og velge "Allow Flash from this site", som da automatisk legger inn domenet i en white-list. En egen fil (FlashBlocker-white-list.js) er for øvrig til dette formålet, selv om det er litt vrient å legge inn linjer i den filen manuelt, men hey - hva gjør man ikke for en god browser? 🙂
