Forleden hadde jeg et ønske om å slå av touchpaden på laptopen siden jeg bare bruker trackpoint-en og touchpad-overflaten er såpass stor at den ofte kommer i veien og roter det til når jeg skriver, spesielt kode.
Etter litt googling, kom jeg frem til at gpointing-device-settings gir mer utvidede konfigurasjonsmuligheter for Trackpoint og Touchpad, og blant annet mulighet for å deaktivere hele enheten.
Jeg er neppe den eneste som irriterer meg over at Thunderbird sorterer all e-post stigende som standard, og i tillegg ikke har på tråding av e-post i visningen. Det førere til at man må gå gjennom hver enkelt mappe og klikke seg gjennom dette.
Som med veldig mange andre ting som irriterer meg grønn, så er løsningen som oftest noen få Google-søk unna, og dette var intet unntak. Løsningen er å endre det globalt (/etc/thunderbird/pref/thunderbird.js) eller lokalt (~/.thunderbird/*/prefs.js). Jeg valgte å gjøre dette på globalt nivå.
Min /etc/thunderbird/pref/thunderbird.js endte opp med å få disse linjene lagt til:
pref("mailnews.default_news_sort_order", 2); // descending
pref("mailnews.default_news_sort_type", 14); // date
pref("mailnews.default_sort_order", 2); // descending
pref("mailnews.default_sort_type", 14); // date
pref("mailnews.default_view_flags", 1); // always use threading
Om du heller vil gjøre det lokalt, altså for den ene profilen til Thunderbird, må funksjonen «pref» endres til «user_pref».
user_pref("mailnews.default_news_sort_order", 2); // descending
user_pref("mailnews.default_news_sort_type", 14); // date
user_pref("mailnews.default_sort_order", 2); // descending
user_pref("mailnews.default_sort_type", 14); // date
user_pref("mailnews.default_view_flags", 1); // always use threading
Endringen skal i teorien også gjelde RSS-strømmer i Thunderbird.
Har du opplevd at det lokalt på maskinen din fungerer med <video src="foo.webm"></video> i Firefox 4, men ikke på vevtjeneren din, uansett hvor mye du stokker om på koden og legger til <source>-elementer med/uten «type»-attributter? Fiksen kan være alt for enkel.
I konfigurasjonen til enten Apache, vhost-en eller .htaccess-en, kan du legge til at filetternavnene skal knyttes til riktige MIME-typer, dette ved bruk av AddType-direktivet.
Selv om <source>-elementene har «type»-attributten, har den tydeligvis ingen mulighet til å overskrive hva vevtjeneren returnerer som MIME-type. Om man sjekker /etc/mime.types og søker opp «webm», får man sannsynligvis ikke noe resultat.
Dette ser også ut til å gjelde videoklipp kodet med Ogg Theora/Vorbis. I Firefox 3.5+, derimot, var dette aldri noe problem.
Oppdatering: serverutgaven av Ubuntu 11.04 har en oppdatert utgave av /etc/mime.types og inneholder alle de tre filformatene.
Hei, visste du forresten at Spotify er å finne til Linux?
Om en av verdens mest populære streamingtjenester av tiden er et av hindrene for at du tør satse på Linux, bør du tenke deg om igjen.
Tidligere har Spotify fungert ved hjelp av Windows-i-Linux-applikasjonen «Wine», men for et par måneder siden, kom Spotify med en prøveversjon av «Spotify for Linux», alt satt sammen i løpet av en helg og med frivillig innsats fra folkene bak Spotify. De liker tydeligvis Linux, og det viser litt av engasjementet som utøves for det åpne miljøet.
Spotify for Linux finnes for tiden i to varianter, en for Debian-baserte distribusjoner (som Ubuntu) og Fedora. De to mest populære distribusjonene, altså.
Installasjonen innebærer å legge til såkalte «pakkebrønner»til distribusjonen din. Selv om dette høres særlig vanskelig og skummelt ut, er det i praksis ikke det. Det er snakk om å legge til et bibliotek som inneholder programvare, i dette tilfellet Spotify.
Det står beskrevet på hjemmesidene til Spotify hvordan man installerer, men for sikkerhets skyld tar jeg det her på norsk og slenger med noen skjermbilder.
OBS! Spotify for Linux fungerer, per i dag, kun for de som betaler for Spotify, altså har Spotify Premium- eller Spotify Ultimate-abonnement! Støtte for brukere med gratiskonto skal visstnok komme i fremtiden.
Åpne terminalen, den finner du under «Programmer» og «Tilbehør»i hovedmenyen øverst på skjermen.
Skriv «sudo bash -c 'echo "deb http://repository.spotify.com stable non-free" > /etc/apt/sources.list.d/spotify.list'» og trykk på enter. Merk at du vil bli bedt om å taste inn passordet ditt.
Skriv deretter «gpg --keyserver wwwkeys.de.pgp.net --recv-keys 94558F59» og trykk på enter.
Deretter skriver vi «gpg --export 94558F59 |sudo apt-key add -» og runder av med enter nok en gang.
Skriv så «sudo apt-get update && sudo apt-get install spotify-client» og bekreft installasjonen ved å taste «y» og enter
Når nedlasting og installasjon er fullført kan du klikke på «Program» og manøvrere deg til «Lyd og video» og åpne Spotify!
For kun et par uker siden kom jeg over en Linux-basert klient for den norske vidunderordboken Clue. Om man allerede har lisens til Clue og er innehaver av ordbokfilene, kan man fint benytte disse for å få et grensesnitt i Linux. Det følger også med filer for et nettgrensesnitt, men dette har jeg ikke begitt meg ut på (enda).
Det var riktignok ikke rett fram og få dette til å fungere, så her er en finfin gjennomgang for å få det til å fungere. Merk at ordboken kun fungerer via terminalen og at det ikke finnes noe GUI (grafisk grensesnitt) for øyeblikket, men der kommer nettgrensesnittet inn. Jeg vil jobbe litt med dette i fremtiden og se om jeg får det til å fungere.
Og tips til alle UiB-studenter: om du har brukerkonto hos UiB, kan du bruke VPN-oppkobling mot UiB sine servere og få tilgang til en god del ordbøker på ordnett.no. Mer informasjon om ordnett.no på IT-sidene til UiB finner du her, mens info om oppkobling mot VPN finner du her.
Legg filene i en egen mappe, for eksempel kalt «clue».
Flytt alle filene fra mappen som heter «emphy-0.1» og inn i mappen «clue2-0.1».
Gå inn i sistnevnte mappe og høyreklikk på filen «clue.py» og velg «Åpne», og når du får spørsmål om du vil kjøre eller vise innholdet, klikker du på «Vis».
Endre innholdet i linje 17 fra «from emphy.terminal import ANSIColor» til «from terminal import ANSIColor».
Endre innholdet i linje 18 fra «from emphy import Singleton» til «from singleton import Singleton».
Endre innholdet i linje 955 fra «dictdirs = [ '/media/data1/clue' ]» til «dictdirs = [ 'CLUEFILER' ]», der CLUEFILER erstattes med stien til mappen hvor du har dine Clue-datafiler.
Åpne en terminal, manøvrer deg frem til mappen «clue.py» ligger, og skriv «python clue.py ORD», der du erstatter ORD med ordet du vil slå opp.
Jeg har lenge irritert meg over at WordPress gjør om vanlige anførselstegn (") og apostrofer (') til idiotiske "curly quotes", eller enkle og doblegrav og akutt aksenttegn. Det egner seg spesielt dårlig når man har en blogg som dette med mange kommandoer som blir sitert, og man regner med at folk kopierer og limer inn i terminalen sin, som igjen ikke vil fungere på grunn av dette.
En problemstilling jeg kom over her forleden. Hadde en maskin jeg ville fjerne Linux fra (kjørte dualboot med Windows 7 fra før), og bare ha Windows. Og helst da bli kvitt GRUB i samme slengen.
Løsningen kom raskt etter noen Google-søk.
Start PC-en med en Ubuntu live-CD eller -minnepenn.
Installer «syslinux», om ikke pakken er installert allerede (var allerede installert hos meg med Ubuntu 10.10 live).
Åpne en terminal (Programmer -> Tilbehør -> Terminal) og kjør «sudo dd if=/usr/lib/syslinux/mbr.bin of=/dev/sda». OBS! Pass på at /dev/sda er riktig harddisk. Sannsynligvis er det det om du kun har én.
Et problem som har irritert meg flere ganger. Det hender jo, en sjelden gang, at man faktisk vil høre seg selv eller det tilkoblede lydutstyret man har plugget i mikrofon- eller lydinngangen på PC-en. Tidligere fungerte dette "ut av esken" i Ubuntu, men i senere versjoner og med Pulseaudio, har dette forsvunnet.
Enkel fiks. Kjør følgende kommando i et terminalvindu (Program > Tilbehør > Terminal):
pactl load-module module-loopback latency_msec=1
Og du ser riktig, du trenger ikke bruke sudo for å få det til å fungere.
Om du vil ha løsningen permanent, anbefaler jeg å legge inn kommandoen i cron. Løsning:
Lenge funderte jeg på hvordan jeg kunne få til diakritiske tegn som grav og akutt aksenttegn, cirkumfleks og tilde. Det er jo tross alt en symbolknapp nederst i høyre hjørne på tastaturet, men som bare gir meg masse smileys og andre tegn jeg ikke bruker for ofte. For øvrig har jeg alltid fundert på hvorfor vanlig anførselstegn ikke er tilgjengelig som en eller annen kombinasjon med ALT-tasten (nederst i venstre hjørne) når apostrof er det, men det får jeg ta for meg en annen gang.
Uansett, i kveld fant jeg trikset, etter frustrerende lang tid med tanke på hvor "enkelt" det egentlig er. Man
Trykker og holder nede symboltasten.
Trykker på bokstaven man ønsker spesialtegn til helt til man finner den rette kombinasjonen.
Den siste tiden har jeg fundert på å legge ut en liten test av en bærbar datamaskin, men jeg følte at bloggen manglet en vesentlig ting – støtte for flere sider i det enkelte innlegg.
Etter en liten runde med Google, fant jeg fort ut at dette er støttet av motoren, men ikke alt var så flott som jeg ville ha det.
Bruken er enkel. Man redigerer HTML-en for innlegget sitt og legger inn en <!--nextpage--> (uten mellomrom her, altså!) hvor man vil ha et sideskille. I motsetning til <!--more-->-taggen, kan man bruke <!--nextpage--> flere ganger.
En annen løsning er hurtigtasten alt+shift+p, mens en tredje løsning er å redigere wp-admin/includes/post.php, søke opp «wp_more» og legge til «wp_page» i $mce_buttons-arrayet.
Funksjonen wp_link_pages(), som ser ut til å være den eneste funksjonen tilknyttet dette, lager bare en veldig enkel liste med sidene, men du kan for eksempel ikke få den ut som en HTML-liste (<ol>/<ul>). I tillegg var det ikke mulig å titulere sidene. Kort oppsummert var ikke støtten så alt for god, så jeg endte opp med å lage noe selv.
Jeg laget en funksjon kalt wp_post_page_list() i functions.php som gir deg en fin organisert liste (<ol>) om innlegget har flere sider. Den tar også utgangspunkt i at det eksisterer et <h[1-6]>-element rett etter <!--nextpage-->-deleren, som da blir benyttet som sidetittel.
I bruk er den enkel: <?phpecho wp_post_page_list(); ?>
Man kan også få en egen knapp i editoren for å skille, altså lage sider. Denne vil havne ved siden av knappen som brukes til å lage et såkalt «mer-skille», også brukt til ingress/utdrag. Hvordan man gjør dette, finner du på neste side. Kildekoden for funksjonen wp_post_page_list() er på siste side 🙂